TORPEDOKRISEN
Ubåtstyrken gikk i kamp i 1939 med et defekt hovedvåpen.
Det var tegn som tydet på at det var problemer med torpedoene allerede ved de første trefningene under andre verdenskrig. Lemp og hans U-30 senket SS Athenia med en torpedo. Den første av to salver fra baugen traff, mens den andre skjøt av gårde, fullstendig ute av kurs. Siden de klarte å senke Athenia, var det likevel få som brydde seg om den mislykkede avfyringen. Senere torpedoangrep viste seg imidlertid å mislykkes gjentatte ganger, ved at torpedoen endret kurs og hadde feil dybde, eller ved at de detonerte for tidlig eller ikke i det hele tatt. Den 30. oktober 1939 traff for eksempel U-56 slagskipet HMS Rodney med tre torpedoer. Hvert treff hørtes godt om bord i den nedsenkede ubåten, men ingen av torpedoene eksploderte. Om bord på slagskipet var øverstkommanderende for den britiske krigsflåten, marineminister Winston Churchill. Den unge ubåtkapteinen på U-56, Kapitänleutnant Wilhelm Zahn, ble så nedtrykt over fiaskoen at han senere ble forflyttet på land som rekruttrener.
Kampmoralen hos Dönitz’ menn var nå så lav at han beordret en full undersøkelse av ubåtene. Den avdekket to ulike problemer, som ikke hadde blitt oppdaget på grunn av mangelfull testing før krigen. For det første var torpedoens dybde og retning påvirket av oppsamlingen av luft som bygger seg opp i en ubåt som er lenge under vann. Dermed økte lufttrykket rundt, og påvirket det fintfølende gyroskopet som kontrollerte både retning og dybde. For det andre påvirket jordas magnetfelt – saerlig utenfor NordNorge – de magnetiske detonatorene som ikke var ordentlig testet. Enten gikk de ikke av, eller så eksploderte de for tidlig. Dette var alternativet til den magnetiske lunten, som gikk av kun ved direkte kontakt. “Bladene” som fungerte som detonatorer var mindre enn torpedoens diameter, og torpedoen kunne derfor lett dumpe borti målet på skrå og skli under skroget.
Kriegsmarine lokaliserte noen av problemene, men noen av dem ble ikke oppdaget før etter flere år. I juni 1940 var problemene delvis løst, i hvert fall tilstrekkelig til at ubåtene kunne operere effektivt. Ubåtstyrken kjempet imidlertid videre med et lunefullt hovedvåpen.