UTFORMING OG SJØSETTING
Utformingen og utplasseringen av Ark Royal hadde stor betydning for hvordan senere luftangrep og hangarskipoperasjoner ble utført i den britiske marine.
Utviklingen av Ark Royal begynte 15 år før hangarskipet ble satt i tjeneste for den britiske marinen i 1938. Skipet ble utformet i tråd med den såkalte femmaktsavtalen inngått under Washington-konferansen i 1922. Denne begrenset både antall slagskip og tillatt tonnasje for de største sjøfartsnasjonene, USA, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Ark Royal regnes som forløperen til hangarskipene av typen Illustrious class som ble produsert på slutten av 1930-tallet.
I 1923 gikk admiralstaben i gang med et tiårig konstruksjonsprogram. Den økonomiske nedgangen etter første verdenskrig forsinket imidlertid prosessen. Konstruksjonsarbeidet ble ferdig i 1934, og i september 1935 startet byggingen på verftet Cammell Laird and Company. Det tragiske tapet av Ark Royal i november 1941 bidro til at det ble gjort justeringer på hangarskipene som var under bygging, med tanke på både oversvømmelse, beskyttelse av indre rom og ekstra kraft. Ark Royal hadde flere nyskapende designelementer. Det var blant annet det første hangarskipet hvor hangar og flydekk var integrert i skroget.
Selv om utviklingen av Fleet Air Arm, den britiske flåtens luftstridskrefter, var baerebjelken i kontruksjonsprogrammet fra 1923, var det kun rom for ett hangarskip i det utvidede budsjettet. Dette la begrensinger for direktøren for den britiske marines båtbygging, Sir Arthur Johns. Han møtte utfordringene ved å ta i bruk eksisterende teknologi, som dampdrevet katapult og stoppeline på hangarskipene, samtidig som plassen ble utnyttet mest mulig effektivt. I 1930 tok han fatt på oppgaven, og Ark Royal ble bygd med to hangarer over hverandre, og tre heiser. Hangarskipet var ment å kunne frakte totalt 72 fly, men på grunn av plassmangel ble antallet først redusert til 60 og til slutt til 54, etter som flyene ble større og tyngre.
Ark Royals flydekk var 243 meter langt, adskillig lengre enn dekkene på Illustrious classtypen, og strakk seg 30 meter utover kjølens lengde. Overbygningen raget 20 meter over vannlinjen.
HMS Ark Royal ble drevet av seks Admiraltydampkjeler og tre Parsons-turbiner, som til sammen ga en toppfart på 31 knop. Skipet ble sjøsatt 13. april 1937. Om bord sto opptil seks skvadroner, som vanligvis besto av torpedobomberne Fairey Swordfish og Blackburn Skua, et dobbeltfungerende kampfly/bombefly.
Ark Royal ble bemannet i 1938, og i stedet for å settes inn i tjeneste i Det fjerne Østen, som var den opprinnelige planen, forble hangarskipet i europeisk farvann på grunn av økende uro på kontinentet. Etter en rekke prøvelser til sjøs, ble Ark Royal sentral i utformingen av protokollen for hangarskipoperasjoner.