SCHNORCHEL

Det enk­le ven­ti­la­sjons­sys­te­met som ad­mi­ral Dö­nitz hå­pet vil­le gjø­re ubåtene usynlige litt len­ger.

Slaget om Atlanterhavet - - De Allierte Slår Tilbake -

I mot­set­ning til da­gens ubå­ter, var dis­se ubåtene ikke lagd for å opp­hol­de seg lang tid un­der vann. De ble hel­ler sett på som tor­pedo­bå­ter med dyk­king un­der vann som for­svars­me­to­de. Når de var ned­sen­ket, var ubåtene av­hen­gig av batteri­kraft for å kom­me seg frem­over. Bat­te­ri­ene treng­te jevn­lig opp­la­ding. Det­te var die­sel­mo­to­re­nes jobb. De fun­ger­te som en dy­na­mo, og det kun­ne bare skje når ubå­ten be­fant seg over vann. Det­te sat­te helt klart be­grens­nin­ger for hvor len­ge en ubåt kun­ne opp­hol­de seg un­der vann.

Da tys­ker­ne in­va­der­te Ne­der­land i 1940, opp­da­get de at den ne­der­lands­ke ma­ri­nen had­de eks­pe­ri­men­tert med noe som het “Schnorchel”. Det var et en­kelt ven­ti­la­sjons­sys­tem, en slags snor­kel som gjor­de at ubå­ten kun­ne lig­ge på pe­ri­skop­nivå uten die­sel­kraft i na­er­mest uen­de­lig tid. Der­med ble de vans­ke­li­ge­re å opp­da­ge fra luf­ta. I be­gyn­nel­sen bryd­de tys­ker­ne seg lite om den­ne opp­fin­nel­sen, men etter som sta­dig fle­re ubå­ter ble ofre for luft­an­grep, ble inn­ret­nin­gen re­vur­dert. I lø­pet av 1944 ble rundt halv­par­ten av Dö­nitz’ flå­te ut­styrt med Schnorchel, i et for­søk på å snu lyk­ken. Til slutt skul­le det vise seg at inn­ret­nin­gen var sva­ert in­ef­fek­tiv – den sak­ket ned far­ten un­der vann be­trak­te­lig og hvis ubå­ten gjor­de mer enn seks knop, brakk ven­ti­la­sjons­rø­ret tvert av.

n HMS Courage­ous var ett av de førs­te ski­pe­ne som ble opp­da­get av det nye luft­bår­ne ra­dar­sys­te­met un­der en øvel­se i 1937. Hun ble senket av en ubåt to uker etter krigens ut­brudd.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.