MARK 24-MINEN

Verdens første anti-ubåttorpedo som senket 31 ubåter og skadet 15.

Sporingssystemer ble brukt til forsvar, men også til å angripe. I 1941 begynte USA å utvikle en torpedo som kunne skytes ut fra fly og søke seg mot målet. Igjen var løsningen å bruke lyd for å “se” under vann og slik lede torpedoen på rett kurs. De første forsøkene med akustiske energiomformere skapte nye utfordringer, men likevel: Problemet var å lage en torpedo som var rask nok til å ta igjen en ubåt under vann, men sakte nok slik at ikke støy fra egne bevegelser under vann skapte forstyrrelser for lyden den sporet opp.

I 1943 hadde man kommet frem til et fungerende design på Mark 24-minen. “Minen” var imidlertid egentlig en 310 kilos torpedo, som raskt fikk kjaelenavnet Fido. Den hadde en elektrisk motor på fem hestekrefter til å skyve den fremover i 12 knops fart, og et stridshode med 42 kilo eksplosiver. Den ble ledet av hydrofoner plassert med samme avstand rundt torpedoen. Deretter søkte den seg rett og slett mot den høyeste lyden. Når den ble sluppet i sjøen, ville Fido utføre et rundsøk på en forhåndsbestemt dybde slik at hydrofonene kunne lete etter målet. Deretter stilte den seg inn på et akustisk søkesystem og siktet seg inn på byttet.