ELEKTRONISK KRIG

RADAR TYPE 291

GEE NAVIGASJONSSYSTEM

Systemet ble designet for at det britiske flyvåpenets bombefly skulle få bedre treffsikkerhet. Med dette systemet kunne fienden sirkles inn med noen få hundre meters margin. Tre landbaserte stasjoner sendte ut signaler på likt, som så ble plukket opp av en Gee. Tidsforskjellene på hvert signal ville da lokalisere fartøyet. Man fryktet at tyskerne ville blokkere signalet, så det ble utviklet nye moduler som skulle brukes på D-dagen.

DECCA-SYSTEM (QM)

Dette ble utviklet i Canada og testet i Firth of Forth i Skottland, for å begrense tyskernes mulighet til å fange opp radiosignaler. I forkant av

D-dagen ble systemet holdt strengt hemmelig, så det ikke skulle bli tuklet med. Systemet var sentralt i planleggingen av Operasjon Neptun, som var den sjømilitaere delen av operasjonen. Decca-signalene la til og med føringer for hvor skipenes stillinger, bevegelser og ruter ble lagt. Men på D-dagen var bare 20 av de viktigste fartøyene utstyrt med enheten, og Medusa var en av to HDML-båter som fikk dette utstyret.

Medusa var utstyrt med banebrytende teknologi

Denne standardradaren var en tilpasning av et system som ble brukt på Sunderland-sjøflyene. Den var langt fra så sofistikert som dagens PPI-system (“Plan Position Indicator”). Type 291 kunne kun fortelle hvor langt unna et mål var. Den kunne identifisere en destroyer på ti kilometers avstand. IFF-systemet (“Indicate Friend Foe”, eller indiker venn/fiende) kunne også antyde om det var allierte eller uidentifiserte

objekter i området.