6. SLAGET I BARENTSHAVET
DATO: 31. DESEMBER 1942
STED: BARENTSHAVET
INVOLVERTE ENHETER: ALLIERTE – KONVOI JW-51B, SEKS BRITISKE SKIP, BL.A. HMS SHEFFIELD OG JAMAICA AKSEMAKTER – ADMIRAL HIPPER, LUTZOW, FRIEDRICH ECKOLDT, RICHARD BEITZEN, THEODOR RIEDEL, Z29, Z30 OG Z31 UTFALL: HITLER BEORDRET DEN TYSKE MARINE TIL Å HA MER FOKUS PÅ UBÅTFLÅTEN OG MINDRE PÅ OVERFLATEFLÅTEN
Under slaget i Barentshavet nyttårsaften 1942 klarte ikke den tyske marines overflateskip å senke noen av handelsskipene i konvoi JW-51B. Det resulterte i en radikal strategiomlegging.
Konvoi JW-51B besto av 12 handelsskip og åtte krigsskip, og var en av mange konvoier som seilte til Sovjetunionen. Rundt kl. 8.20 den 31. desember 1942 oppdaget konvoien tre tyske destroyere bak seg. De hadde følge av ytterligere tre destroyere og to tunge kryssere, så tyskerne var rimelig sikre på at dette ville bli en lett match. Da hadde de imidlertid ikke regnet med kaptein R. Sherbrookes krigslist.
De hadde faerre våpen enn fienden som naermet seg konvoien, så Sherbrooke simulerte et torpedoangrep. Det fikk det tyske skipet Admiral Hipper til å bøye av, og konvoien kjøpte seg litt tid. Kampen som fulgte ble klossete og kaotisk, idet tyske og britiske skip tok feil av hverandre. HMS Bramble gikk ned med mann og mus, etterfulgt av den tyske destroyeren Friedrich Eckoldt, som delte seg i to. HMS Sheffield hadde gitt den en runde sperreild fordi den feilaktig trodde at den naermet seg Admiral Hipper.
Konvoien kom seg helskinnet fra angrepet og nådde havn som planlagt. Denne seieren skulle vise seg å bli viktigere enn de ante. Hitler ble rasende over overflateskipenes udugelighet, og var naer ved å parkere hele den tyske overflateflåten. Den nedslåtte admiral Erich Raedar gikk av, og ble erstattet av Karl Dönitz. Bortsett fra denne utførte Tyskland kun én større operasjon med overflateskip i resten av krigen.