7. ANGREPET PÅ KONVOI HX-229 OG SC-122
DATO: 16.-19. MARS 1943
STED: NORD-ATLANTEREN
INVOLVERTE ENHETER: ALLIERTE – HMS MANSFIELD, HIGHLANDER, VIMY, ABELIA, USS BABBITT OG USCGC INGHAM AKSEMAKTENE – UBÅTGRUPPENE RAUBGRAF, STÜRMER OG DRÄNGER
UTFALL: 22 SKIP BLE SENKET I KRIGENS STØRSTE NORDATLANTISKE UBÅTANGREP
I mars 1943 hendte det som skulle bli det mest kritiske vendepunkt for de allierte i hele slaget om Atlanterhavet, da 38 tyske ubåter og 100 skip i konvoi HX-229 og SC-122, med eskorteskip, støtte sammen. Tysk radio kalte det “tidenes største konvoislag”. På alliert side reagerte flere med å tvile på om konvoisystemet var en effektiv forsvarsmetode overhodet.
Akkurat idet de allierte kodeknekkerne på Bletchley park ble “blinde”, var uheldigvis både HX-229 og SC-122 på vei østover fra New York.
Tyskerne hadde innført en ny “kort vaerrapport”, som gjorde det umulig for kodeknekkerne å dechiffrere ubåtenes kodemaskin. I motsetning til tidligere, kunne ikke konvoiene nå legge kursen vekk fra ubåtfaren. Konvoi SC-122 unnslapp så vidt faresonen etter at et ubåtsignal ble plukket opp.
På den andre siden hadde tyskerne klart å knekke de alliertes kode nummer 3. Dette gjorde dem i stand til å sikte seg presist inn på konvoi HX-229. Om morgenen 16. mars ble den lokalisert av U-653. Ulveflokken Raubgraf stilte inn siktet mens de andre ulveflokkene, Stürmer og Dränger, stormet i forveien for å avskjaere den dødsdømte konvoien. Innen neste morgen hadde Raubgraf senket åtte skip, gjennomsnittlig ett i timen.
Så kom turen til konvoi SC-122, som ble offer for U-338s torpederinger. Den tyske ubåten senket fire skip og skadet ett, som senere sank. Konvoien fikk et lite pusterom da noen eskorteskip og langdistansefly kom til unnsetning. Da natten kom, gikk limidlertid astebåten Granville under, raskt etterfulgt av to skip til. Om ettermiddagen den 18. mars sluttet U-221 seg også til, og sendte to skip i konvoi HX-229 til havets bunn.
Destroyere ble etter hvert sendt fra Island for å bistå, og fikk omsider stanset tyskerne. Alle angrep ble til slutt drevet tilbake, etter at begge konvoiene fikk forsterket forsvar dagen etter. Som en liten hevn ble U-384 senket av flyvåpenet. Admiral Dönitz ønsket ikke å risikere flere tap, og kalte tilbake ulveflokkene tilbake. Krigens største nordatlantiske ubåtangrep var et faktum. Ulveflokkene hadde gjort enorm skade. Totalt gikk 22 skip tapt, tilsvarende 146 000 tonn med forsyninger. Over 300 sjømenn mistet livet.