9. OPERASJON “STONEWALL”
DATO: DESEMBER 1943
STED: NORD-ATLANTEREN
INVOLVERTE ENHETER: ALLIERTE – BRITISKE, AMERIKANSKE, CANADISKE, FRANSKE OG NEWZEALANDSKE SKIP; AMERIKANSKE, BRITISKE OG TJEKKISKE FLY
AKSEMAKTENE – T25, T26 AND Z27
UTFALL: TRE TYSKE DESTROYERE BLE SENKET I BISCAYABUKTA
Helt fra krigens begynnelse var de allierte klar på at en blokade mot Tysklands import var helt avgjørende for krigsinnsatsen. Den fikk kodenavn Operasjon “Stonewall”, men ble ikke ordentlig organisert og samkjørt før i 1943. Likevel var det få tyske skip som klarte å bryte blokaden.
Den 23. desember 1943 oppdaget USS Card en tysk blokadebryter utenfor vestkysten av Frankrike. Etter hvert ble det også meldt om en flotilje som var på vei. En rekke skip fra flere allierte nasjoner begynte å samle seg for å avskjaere flotiljen, som eskorterte en handelskonvoi. I samme øyeblikk ble den tyske flotiljen bombardert av en tsjekkisk flyskvadron. SS Alsterufer ble stukket i brann, og 28. desember møtte destroyerne som skulle bistå konvoien, samme skjebne.
Konvoien valgte å splitte seg i et forsøk på å komme i sikkerhet, men det skulle vise seg å vaere et fatalt feilgrep. HMS Enterprise og Glasgow lot ikke sjansen gå fra seg og tok opp jakten på en av gruppene. Innen kl 16.00 var tre tyske destroyere senket (T25, T26 og Z27). Handelsskipet SS Osorno var hardt ramponert. Det grunnstøtte på et vrak og måtte kvitte seg med lasten ute på havet.
For å bøte på tapene som aksemaktenes skip led, forventet de allierte at flere blokadebrytere skulle komme de naermeste dagene. Og ganske riktig, mellom 3.-5. januar 1944 senket amerikanske patruljeskip ytterligere tre fartøy i det sørlige Atlanterhavet. Dette skulle bli de siste blokadebryterne – etter landgangen i Normandie på D-dagen mistet tyskerne tilgangen til sine franske havnebyer.