Rammer de unge
Replikk
Tiltakene fra regjeringen ble som forventet og langt på vei som fryktet. Utredningen med navnet «Strategi for boligmarkedet» vil først og fremst bremse mulighetene for ungdom, førstegangsetablerere og økonomisk svakstilte til å få boliglån. Dette vil bidra til økt klasseskille i samfunnet vårt.
På den positive siden er forenklinger og forbedringer i bygningsloven. Det kan på litt sikt føre til raskere og rimeligere boligbygging, men disse virkemidlene gjør ikke situasjonen på boligmarkedet bedre før om en god del år.
Gode tiltak
Regjeringens viktigste tiltak: 15 prosent egenkapitalkrav med fleksibilitet; det skal blant annet tas hensyn til lånesøkers betjeningsevne. Krav om at låntakere må tåle 5 prosent renteøkning, som nå (stresstesting). Å opprette et gjeldsregister. Lære ungdom god økonomisk planlegging. Forenkle plan- og bygningsloven og forskrifter slik at det skal bli enklere og rimeligere og bygge nye boliger.
Tiltak som mangler
Når regjeringen krever at boligkjøperne skal ha mere oppspart egenkapital, burde den samtidig ha økt rammene for boligsparing for ungdom (BSU) for å stimulere fremtidige boligsøkere til å starte sparingen til sitt første boligkjøp. Årlig spareramme kunne vært økt til 1 G (grunnbeløpet i Folketrygden, 90.068 kr) og samlet spareramme til minst 5 G.
Andre tiltak for å redusere boligprisene burde også vært: Økt bygging av studentboliger, fra 2300 til minst 3500. Gi kommunene støtte fra Husbanken til bygging av kommunale ungdomsboliger. Bygge langt flere kommunale utleieboliger, som også kan brukes til flyktninger og innvandrere. Disse tiltakene ville dessuten bidratt til redusert arbeidsledighet.
Regjeringen skal ellers ha ros for at den ikke har lytter til de mange villedende forslag om å øke boligbeskatningen, redusere rentefradraget eller innføre skatt på utleie i egen bolig.