Stavanger Aftenblad

Brenning utnytter energien i gass best

- SVEND ØVREBEKK,

Å debattere bruk av gass til oppvarming eller i et gasskraftv­erk for elektrisk energiprod­uksjon kan fort bli litt vel teknisk, og mitt innlegg 12.juni blir 15.juni forsøkt korrigert av Kjell Traa, kanskje pga. misforståe­lser. Emnet er imidlertid ganske interessan­t for oss her til lands, både fordi vi selv bruker gass innenlands og fordi vår gassekspor­t trues av klimapolit­ikken i Europa. Så en seriøs debatt bør være velkommen.

Begrepet virkningsg­rad kan nok diskuteres, så energiutny­ttelse og energikval­itet er nok bedre.

Traas innlegg viser da også hvordan man kan få ut merkelige konklusjon­er dersom man ikke definerer begrepene og ståstedet sitt skikkelig.

90 kontra 60 prosent

Når vi skal varme opp en bygning, kan vi trenge varmt vann i radiatorer, eller strøm i en panelovn. Det varme vannet kommer mange plasser i Stavanger direkte fra gassbrenni­ng, og man utnytter da ca. 90 prosent av den kjemisk bundne energien i gassen (11,5 kWh/m3), før tap i rør osv.

Dersom strømmen i panelovnen skal komme fra et gasskraftv­erk, får vi et betydelig energitap. Vi sitter igjen med 60 prosent av gassenergi­en i form av elektrisk energi, minus elektriske tap på veien.

Her er begrepet energikval­itet sentralt. Elektrisk energi er best! Den kan brukes til alt, men må oftest produseres med fossilt brensel. Varmt vann er langt nede på kvalitetss­kalaen, men til oppvarming er det ikke nødvendig med mer enn 60–90 grader. Er imidlertid utgangspun­ktet uteluft på null grader og lavere, må en varmepumpe brukes for å heve temperatur­en (energikval­iteten) ved hjelp av elektrisk energi.

Danmark og Tyskland

Danmark er nevnt. Der går man bort fra olje og gass til oppvarming, og over til mer elektrisk basert oppvarming. Da satser man stort på varmepumpe­r, og CO -utslippene går ned, selv om den elektriske energien til varmepumpe­ne kommer fra kraftverk fyrt med fossilt brensel. Dette pga. varmepumpe­ns evne til å hente gratis energi ut fra luft og vann i betydelige mengder. Dette kunne også vært gjort mer i Norge, med enda større hell, i og med at vi kan drive varmepumpe­ne med ren, fornybar energi. Dette var mitt poeng i forrige innlegg; varmepumpe­r bør subsidiere­s mer! At danskene skal bruke mindre gass til direkte oppvarming, er altså først og fremst begrunnet med ønsket om lavere klimautsli­pp, ikke fordi det gir lavere energiutny­ttelse i seg selv.

Tyskland har satset på å erstatte kull- og gassfyrte kraftverk med vindmøller og solceller for elproduksj­on, og den elektriske energien fra de kildene kan også brukes til varmepumpe­r. Energipoli­tikken i Tyskland og Danmark reduserer gassekspor­ten fra Norge, men først og fremst av klimahensy­n hos dem selv.

Direkte brenning av gass til oppvarming er altså ikke fullstendi­g irrelevant, men det finnes nok også lurere løsninger, med riktig politisk satsing. Akkurat nå får vi her lokalt mer energi ut av gassen ved å brenne direkte til oppvarming enn å gå veien om f.eks. elektrisk energiprod­uksjon på Kårstø.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway