For sju måneder siden overtok barnevernet datteren hennes

– Pappa! Vi må kjøpe tran.

Maria (20) har akkurat kommet hjem fra jobb. Nå står hun hjemme i døra hos fosterforeldrene Astrid og Olav i Sandnes. Og hun vil ha tran! Fosterfar smiler for seg selv. Han er så stolt.

Fosterbarn i 20 år

Maria (20) vant hjertene til ekteparet Olav og Astrid da hun kom til dem som fosterbarn for 20 år siden, 10. april 1995.

Det første møtet var altoppslukende. Den seks måneder gamle jenta var nydelig. Klart hun skulle bli deres, for evig og alltid, tenkte ekteparet første gang de møtte henne.

I dag kan fosterfar Olav smile. Maria vil ha tran. Han svimler av lykke.

I mange tunge år var det helt annerledes. Jenta var i opposisjon, hun ruset seg, slåss, rømte og oppsøkte adresser der ei tenåringsjente absolutt ikke hadde noe å gjøre.

Hjemme i huset i Sandnes var det fostermor Astrid som fikk mest tyn. Maria lot sinne, aggresjon og raseri gå ut over henne. Til slutt ble det satt inn tunge tiltak.

Institusjonsplassering, akuttplassering og tett oppfølging i hjemmet fra det statlige barnevernet Bufetat ble prøvd ut. Mange tenkte sitt: Den jenta går det aldri bra med.

Fostermor Astrid og fosterfar Olav tenkte omvendt: Vi elsker henne. Vi kan flytte fjell for henne. Flere ganger stilte Astrid opp på ukjente adresser i Sandnes og omegn for å hente datteren hjem.

Hun slo inn dører om nødvendig.

Har klart seg

I dag er Maria i jobb. Hun er beviselig rusfri. Hun trener, sover, er opptatt av kosthold, og sist helg syklet hun det ni mi lange Nordsjørittet fra Egersund til Sandnes.

Maria har i dag en diagnose som beskriver en «svak og usikker, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse». Denne diagnosen fikk hun i slutten av tenårene, men psykologen hennes har sagt at han vurderer å åpne for rediagnostisering, altså en ny utredning.

Psykologen forklarte i retten at diagnosen ble satt mens Maria ruset seg, fordi en medisinsk diagnose kunne gi Maria hjelp i en tøff og kaotisk periode.

– Det var et behov for å få en forståelse for de vanskene vi så. Maria selv har ikke deltatt i en strukturert kartlegging. Diagnosen ble satt for å gi et tilbud til Maria i en vanskelig tid, men bygger også på en totalpakke. Situasjonen er helt annerledes nå, og det er ikke noen tvil om at rusen blåste det hele opp til helt andre dimensjoner, sa psykologen i Stavanger tingrett like etter påske. Som Aftenbladet fortalte i går, saksøkte Marias kjæreste Vegard (21) Stavanger kommune for å få omsorgsretten til deres felles barn.

Om rediagnostisering sa psykologen:

– Det er godt mulig at hun bør få den, en second opinion. Hun burde da fått en mer objektiv vurdering.

– Jeg elsker livet, men det er forferdelig vondt å tenke på at Stavanger kommune for få måneder tok fra meg datteren min nå når det går så bra med meg, sier Maria.

- Man kan ikke automatisk trekke en konklusjon på bakgrunn av at man har en diagnose i forhold til omsorgskompetanse. Man må alltod undersøke de faktiske forhold rundt foreldrene, sier psykolog Willy Tore Mørch..

Tenker på datteren

– Det er mamma og pappas fortjeneste at jeg er her jeg er i dag, og min kjæreste Vegard. Mine fosterforeldre ga meg aldri opp da det sto på som verst. Vi snakker om tøffe tak over flere år. Mange fosterforeldre hadde kanskje bare sagt opp avtalen, vi fosterbarn er jo prisgitt en familie med tre måneders oppsigelsestid. Det vil jeg ikke utsette jenta mi for. Har man en biologisk familie som er i stand til å ta seg av sine egne barn, må de få vokse opp hos sine egne, sier Maria.

Hun sier hun synes det er vondt