«Så lenge fosterhjemmet og barnevernet er enige, oppstår det ikke problemer»
Da Maria sin saksbehandler ved barnevernet i Stavanger kommune vitnet i tingretten, la hun til grunn at fostermoren sin lojalitet er til fosterdatteren, og ikke til barnevernet, og at dette er et problem.
– At fosterfamiliens lojalitet ligger til jenta, og ikke barneverntjenesten, er et problem, sa saksbehandleren foran dommerne.
Hun jobber ved omsorgsavdelingen ved Stavanger kommune sin barneverntjeneste, og forklarte at hun har vært saksbehandler for familien siden februar 2012, da Maria kom tilbake fra et opphold på Bergen ungdomssenter, og inntil 2014, da Maria trakk samtykket om ettervern.
– Det har vært et dårlig forhold etter at jeg kom inn i bildet, sa saksbehandleren i retten.
Samarbeidsproblemer
Hun var helt åpen om at det har vært samarbeidsproblemer mellom barneverntjenesten i Stavanger og fosterhjemmet i Sandnes.
– Jeg tenker at så lenge fosterhjemmet og barneverntjenesten er enige oppstår det ikke problemer, sa saksbehandleren. I retten bekreftet hun at Stavanger kommune sa opp fosterhjemsavtalen med familien, men ikke ettervernsavtalen med Maria.
– Grunnen til at vi sa opp, var at det hadde ikke ført til noen endring for Maria. Vi tenkte at hun er knyttet til dem som hennes foreldre uansett, og at de trenger ikke betaling for dette her.
– Var det til Maria sitt beste å si opp, spurte fosterfamiliens advokat, Maren Eide.
– Nei, men fostermor sa klart ifra at hun ville være deres datter uansett, til tross for at vi ikke lønnet dem som etterverntiltak, svarte saksbehandleren.
Kan ikke godkjenne
Videre sa saksbehandleren at hun aldri kan godkjenne familien som fosterhjem mer.
– Verken for barnebarnet eller andre. Det begrunner jeg med den manglende tilliten begge veier. Fostermor skyr ingen midler, sier saksbehandleren.
Saksbehandleren trekker spesielt frem hendelsen da fostermor selv kjørte Maria til Måløy i forbindelse med at Maria skulle på et lengre institusjonsopphold.
Den opprinnelige planen var at to saksbehandlere fra barnevernet skulle kjøre Maria til Måløy sammen med fostermoren. Familien på sin side fryktet det kunne ende med polititransport igjen, slik familien hadde opplevd en gang før.
Maria var skremt, og like før avreise rømte hun. Maria ringte derpå fostermoren og sa hun ville til Måløy, hvis fostermor kunne kjøre henne.
Barneverntjenesten i Stavanger kjenner seg ikke igjen i den fremstillingen Aftenbladet gir av saken. Oppslaget inneholder en rekke faktiske feil, svarer barnevernet i en e-post til Aftenbladet i går ettermiddag.
Ba om råd fra fastlege
Fostermor tok opp saken med sin fastlege Svein Reidar Kjosavik i Sandnes, han gjorde grundige undersøkelser og forhørte seg i forkant både med institusjon og folk med juridisk kompetanse på høyt nivå, før han konkluderte med at det ville være til barnets beste om fostermoren kjørte Maria selv til Måløy.
Kjosavik avklarte så med barnevernsvakten, politiet og akuttsenteret på Madla for å informere dem om beslutningen han hadde tatt, og hvorfor.
– Jeg kan den dag i dag ikke se at dette var galt. En mulig løsning, slik barnevernet skisserte, nemlig å bruke politimakt i sin ytterste konsekvens, ville ikke vært en bedre løsning. Det var jeg som sa «kjør til Måløy». Det var min beslutning, en beslutning som jeg fullt og helt står inne for den dag i dag. Vi burde ha ordnet opp i dette på en ordentlig måte, sier Kjosavik til Aftenbladet.
Fostermoren kjørte dermed jenta selv til Måløy.
Rystet
Da anmeldte barnevernet Kjosavik til Statens Helsetilsyn. Fylkeslegen henla senere saken, og det ble ikke opprettet noen tilsynssak.
– Saksbehandlerne ved barnevernet i Stavanger har fremstått mer emosjonelle enn profesjonelle i saken. Jeg er rystet over hvordan de har behandlet fostermor Astrid. Å be om hjelp og råd i en vanskelig situasjon fremstår som klokt og fornuftig. Jeg skjønner ikke at de tør å opptre på denne måten, enn så lenge vi vet det er stor mangel på fosterhjem i regionen, sier Kjosavik.
– Alvorlig
– Det er alvorlig det som skjedde i forbindelse at hun skulle til Måløy. En må forvente at vi skal spille på lag, sa saksbehandleren.
Hun sa også at fosterforeldrene ikke har klart oppgaven med Maria.
– De har ikke klart å ivareta henne, de har ikke vært konsekvente nok, sa saksbehandleren.
Hun viste også til at fosterforeldrene flere ganger har bedt om utgiftsdekning fra kommunen.
– Barneverntjenesten har strukket seg langt angående betaling til familien.
Kommuneadvokaten sa i sitt innledningsforedrag at fostermor Astrid satt Maria i fare, slik barneverntjenesten vurderte saken.
Ferie og graviditet
Saksbehandleren la også vekt på at familien flere ganger har bedt om å ta med Maria på ferie.
– Det at de er så uenig med oss, for eksempel i forhold til ferie, gjør at jenta får en fiendtlig innstilling til oss. Det er også alvorlig at ikke fostermoren umiddelbart varslet oss om Marias graviditet.
– Fostermoren ga beskjed til oppfølgingstiltaket No Limitation og Mestringsenheten i Sandnes kommune om graviditeten umiddelbart da hun fikk mistanke. Snakket du med dem, spurte advokat Eide.
– Nei, vi hadde kontakt med fostermor. No Limitation og Mestringsenheten i Sandnes tok ikke kontakt med oss.
– Ser du noen kvaliteter ved at de stiller spørsmål ved tilbudene og innholdet, spurte advokat Eide.
– Jeg tenker at dette kunne de ha drøftet med oss. Jeg ser ikke at dette var riktig, ei heller at hun gikk til legen, svarte saksbehandleren.