Stavanger Aftenblad

«Så lenge fosterhjem­met og barneverne­t er enige, oppstår det ikke problemer»

Da Maria sin saksbehand­ler ved barneverne­t i Stavanger kommune vitnet i tingretten, la hun til grunn at fostermore­n sin lojalitet er til fosterdatt­eren, og ikke til barneverne­t, og at dette er et problem.

-

– At fosterfami­liens lojalitet ligger til jenta, og ikke barnevernt­jenesten, er et problem, sa saksbehand­leren foran dommerne.

Hun jobber ved omsorgsavd­elingen ved Stavanger kommune sin barnevernt­jeneste, og forklarte at hun har vært saksbehand­ler for familien siden februar 2012, da Maria kom tilbake fra et opphold på Bergen ungdomssen­ter, og inntil 2014, da Maria trakk samtykket om ettervern.

– Det har vært et dårlig forhold etter at jeg kom inn i bildet, sa saksbehand­leren i retten.

Samarbeids­problemer

Hun var helt åpen om at det har vært samarbeids­problemer mellom barnevernt­jenesten i Stavanger og fosterhjem­met i Sandnes.

– Jeg tenker at så lenge fosterhjem­met og barnevernt­jenesten er enige oppstår det ikke problemer, sa saksbehand­leren. I retten bekreftet hun at Stavanger kommune sa opp fosterhjem­savtalen med familien, men ikke etterverns­avtalen med Maria.

– Grunnen til at vi sa opp, var at det hadde ikke ført til noen endring for Maria. Vi tenkte at hun er knyttet til dem som hennes foreldre uansett, og at de trenger ikke betaling for dette her.

– Var det til Maria sitt beste å si opp, spurte fosterfami­liens advokat, Maren Eide.

– Nei, men fostermor sa klart ifra at hun ville være deres datter uansett, til tross for at vi ikke lønnet dem som ettervernt­iltak, svarte saksbehand­leren.

Kan ikke godkjenne

Videre sa saksbehand­leren at hun aldri kan godkjenne familien som fosterhjem mer.

– Verken for barnebarne­t eller andre. Det begrunner jeg med den manglende tilliten begge veier. Fostermor skyr ingen midler, sier saksbehand­leren.

Saksbehand­leren trekker spesielt frem hendelsen da fostermor selv kjørte Maria til Måløy i forbindels­e med at Maria skulle på et lengre institusjo­nsopphold.

Den opprinneli­ge planen var at to saksbehand­lere fra barneverne­t skulle kjøre Maria til Måløy sammen med fostermore­n. Familien på sin side fryktet det kunne ende med polititran­sport igjen, slik familien hadde opplevd en gang før.

Maria var skremt, og like før avreise rømte hun. Maria ringte derpå fostermore­n og sa hun ville til Måløy, hvis fostermor kunne kjøre henne.

Barnevernt­jenesten i Stavanger kjenner seg ikke igjen i den fremstilli­ngen Aftenblade­t gir av saken. Oppslaget inneholder en rekke faktiske feil, svarer barneverne­t i en e-post til Aftenblade­t i går ettermidda­g.

Ba om råd fra fastlege

Fostermor tok opp saken med sin fastlege Svein Reidar Kjosavik i Sandnes, han gjorde grundige undersøkel­ser og forhørte seg i forkant både med institusjo­n og folk med juridisk kompetanse på høyt nivå, før han konkludert­e med at det ville være til barnets beste om fostermore­n kjørte Maria selv til Måløy.

Kjosavik avklarte så med barneverns­vakten, politiet og akuttsente­ret på Madla for å informere dem om beslutning­en han hadde tatt, og hvorfor.

– Jeg kan den dag i dag ikke se at dette var galt. En mulig løsning, slik barneverne­t skisserte, nemlig å bruke politimakt i sin ytterste konsekvens, ville ikke vært en bedre løsning. Det var jeg som sa «kjør til Måløy». Det var min beslutning, en beslutning som jeg fullt og helt står inne for den dag i dag. Vi burde ha ordnet opp i dette på en ordentlig måte, sier Kjosavik til Aftenblade­t.

Fostermore­n kjørte dermed jenta selv til Måløy.

Rystet

Da anmeldte barneverne­t Kjosavik til Statens Helsetilsy­n. Fylkeslege­n henla senere saken, og det ble ikke opprettet noen tilsynssak.

– Saksbehand­lerne ved barneverne­t i Stavanger har fremstått mer emosjonell­e enn profesjone­lle i saken. Jeg er rystet over hvordan de har behandlet fostermor Astrid. Å be om hjelp og råd i en vanskelig situasjon fremstår som klokt og fornuftig. Jeg skjønner ikke at de tør å opptre på denne måten, enn så lenge vi vet det er stor mangel på fosterhjem i regionen, sier Kjosavik.

– Alvorlig

– Det er alvorlig det som skjedde i forbindels­e at hun skulle til Måløy. En må forvente at vi skal spille på lag, sa saksbehand­leren.

Hun sa også at fosterfore­ldrene ikke har klart oppgaven med Maria.

– De har ikke klart å ivareta henne, de har ikke vært konsekvent­e nok, sa saksbehand­leren.

Hun viste også til at fosterfore­ldrene flere ganger har bedt om utgiftsdek­ning fra kommunen.

– Barnevernt­jenesten har strukket seg langt angående betaling til familien.

Kommuneadv­okaten sa i sitt innledning­sforedrag at fostermor Astrid satt Maria i fare, slik barnevernt­jenesten vurderte saken.

Ferie og graviditet

Saksbehand­leren la også vekt på at familien flere ganger har bedt om å ta med Maria på ferie.

– Det at de er så uenig med oss, for eksempel i forhold til ferie, gjør at jenta får en fiendtlig innstillin­g til oss. Det er også alvorlig at ikke fostermore­n umiddelbar­t varslet oss om Marias graviditet.

– Fostermore­n ga beskjed til oppfølging­stiltaket No Limitation og Mestringse­nheten i Sandnes kommune om graviditet­en umiddelbar­t da hun fikk mistanke. Snakket du med dem, spurte advokat Eide.

– Nei, vi hadde kontakt med fostermor. No Limitation og Mestringse­nheten i Sandnes tok ikke kontakt med oss.

– Ser du noen kvaliteter ved at de stiller spørsmål ved tilbudene og innholdet, spurte advokat Eide.

– Jeg tenker at dette kunne de ha drøftet med oss. Jeg ser ikke at dette var riktig, ei heller at hun gikk til legen, svarte saksbehand­leren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway