Familie får ikke flytte til fjellbygda Holta
Til høsten begynner Kristina i 1. klasse. Selv om familien bor på Jørpeland, har foreldrene skrevet 6-åringen inn på Tau. Tanken var at datteren skulle få slippe å bytte skole når de flytter til fjellbygda Holta. Men nå er hun i stedet blitt kasteball i l
Selv om lokalpolitikerne tre ganger enstemmig har gått inn for at Karen Dahle–Lyse og Trond Lyse skal få skille fra 1 mål tomt for å bygge hus på Holta, en utkant med kun 29 fastboende, så har de møtt motstand hos både landbrukssjefen i Strand og Fylkesmannen i Rogaland. Nå ligger det an til at saken går til finale hos Fylkesmannen i Vest–Agder.
Senterparti-politiker Leidulf Sigmundstad kaller det NM i saksbehandling.
– Som lokalpolitiker føles det fortvilet ikke å ha mer makt. Når kommuneadministrasjonen har innstilt negativt, så følger Fylkesmannen i Rogaland dette opp i 99 av 100 tilfeller. Da har vi politikere i realiteten tapt. Vi har gjort tre enstemmige vedtak, men vet svaret: At Fylkesmannen i Vest–Agder, som settefylkesmann, kommer til å gjøre akkurat det samme negative vedtaket som kollegene i Rogaland. Vi slåss mot ei vindmølle, uttaler Sigmundstad.
Den unge familien vil skille fra tomt, rive en falleferdig låve, som står på en gammel steintipp, og bygge nytt hus. Dette mener politikerne vil være berikende for Holta, bygda som er mest kjent for flystyrten i 1964 hvor 39 engelskmenn omkom.
– De skulle fått premie for å flytte til Holta. Her vil de bo i distriktet, med alle ulempene det medfører. Jeg hadde forstått det dersom det var snakk om husbygging midt ute på ei mark i Sola eller Klepp. Det er frustrerende når utkanter i Ryfylke blir behandlet over samme lest. Om 15 år er det kanskje kun denne gården som består på Holta. Da vil det være et stort pluss at det bor en familie til der oppe, sier Sigmundstad, blant annet med tanke på muligheten for å skaffe avløsere.
Rart system
Han rister på hodet over systemet. Et rundskriv fra Landbruksdepartementet sier at dispensasjonssaker av denne typen skal vedtas av kommunen.
– Men hvis vi ønsker å gi disposisjon, så skal Fylkesmannen først få uttale seg om de tilrår eller frarår dette. Når vi deretter gjør et vedtak, så har Fylkesmannen klagerett. Dermed har vi som lokalpolitikere i realiteten null makt. Og når vi har null makt, så har vi null funksjon. Det kan umulig være intensjonen at kommuneadministrasjonen og Fylkesmannen har vetorett, sier Sigmundstad.
Ingen verdi
På Holta har bonden Arvid Dahle 1000 slaktegriser, 60 purker og 300 smågris. Odelsgutten bor for tiden på Østlandet.
– Tomten vi ønsker å skille ut har ingen verdi for gården, sier grisebonden.
Datteren Karen Dahle–Lyse og Trond Lyse innser at de ikke få flytte fra byggefelt på Jørpeland til landlige omgivelser på Holta med det første.
– Vi håpet å være etablert til skolestart. Nå må vi vente på svaret, men føler at vi har såpass god sak at vi tok sjansen på å melde jentungen inn på Tau skole. Tomten ligger i det gamle tunet, atskilt fra det nye tunet på gården. Den har egen innkjørsel, vei og avløp, påpeker de.
Landbruksmyndighetenes hovedargument er at Holta er et landbruksområde og det er et mål å unngå at gårdsbruk blir fragmentert. Det vises til at en fritt omsettelig bolig så nær tunet, på sikt kan føre til klager på lukt og støy fra gårdsdriften. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa har ikke benyttet anledningen til å kommentere saken.