Gir lettere tilgang bedre folkehelse?
Må det bli litt enklere å kjøpe alkohol for at vi skal drikke mindre? Det er mulig å mene det. Siste uke før sommerferien behandlet Stortinget Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Den handler blant annet om hvordan regjeringen vil gjøre det enklere for å oss å gjøre helsevennlige valg. Innen 2025 skal nå Verdens Helseorganisasjon sitt mål om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer) med 25 prosent. Det skadelige forbruket av alkohol skal ned med 10 prosent. Det er ambisiøst.
Meldingen er nemlig helt klar på at det er en klar sammenheng mellom omfanget av skadelig forbruk av alkohol og hvor mye vi drikker totalt sett. Skadelig bruk handler ikke bare om hvor mange som er alkoholavhengige. Brorparten av alkoholrelaterte skader, overgrep og ulykker knytter seg til et såkalt moderat forbruk og til vanlige folks fyllekuler. Det pekes også på at et moderat forbruk øker risikoen for alvorlige sykdommer, som eksempelvis brystkreft.
Mer liberal alkoholpolitikk
Skal vi nå de ambisiøse målene om å kutte ned det skadelige forbruket, må vi bruke de alkoholpolitiske virkemidler bedre enn vi gjør i dag.
På tross av dette har vi sett en stadig oppmykning og liberalisering av alkoholpolitikken. Det snodige er at begrunnelsen for liberaliseringen veldig ofte er å skape legitimitet og oppslutning om nettopp alkoholpolitikken. Altså å gjøre alkohol stadig mer tilgjengelig for at folk skal skjønne at vi trenger begrensninger i tilgangen til alkohol. I følge Folkehelsemeldingen handler det om «at virkemidlene må tilpasses dagens utfordringer og behov».
Undergraver
Det er en stor utfordring for det forebyggende folkehelsearbeidet at den helsepolitiske debatten ikke i større grad er preget av et forsvar for dagens alkohollov og de effektive forebyggende virkemidlene. Dessverre er det heller argumenter som gir politikken mindre legitimitet som får dominere.
Argumentasjonen som har blitt benyttet for å utvide åpningsdager for polet, for økte taxfreekvoter, liberalisering av reklameforbudet, tillate gårdssalg etc., peker alt for ofte mot at regelverket er begrensende og urimelig - i stedet for å peke på at det beskytter og virker. For det har vi god dokumentasjon for at den gjør. Konsekvensen er at vi får en mindre effektiv forebyggende ruspolitikk. Og at folk kan oppleve at den ikke egentlig har legitimitet i de politiske miljøene.
Polet er mer enn sørvis
Folkehelse må alltid være viktigst når vi spille ball med alkoholloven. Ta for eksempel Vinmonopolet. Polet skal og bør fremstå som en god og populær sørvisbedrift for at folk fortsatt skal synes at det er greit å måtte på polet for å kjøpe vin. Vi må samtidig være tydelige på at polet først og fremst skal bidra til å begrense forbruket og skadene. Hvis god sørvis og høy tilgjengelighet blir målsetningen med polet, kan vi like godt overlate vinsalget til andre aktører.
I den situasjonen vi er, hvor også folk flest blir stadig mer bevisste på utfordringene rundt skadelig alkoholbruk, håper vi at Regjeringen og stortingspolitikerne har sitt fokus på å skape legitimitet for en ansvarlig alkoholpolitikk. Det gjør de best ved å forsvare den, og ved å peke på at dette er god folkehelsepolitikk som bidrar til gode og til frie liv.