Skaff bakmenn. NÅ!

Denne uken ble det presentert en rapport om utenlandske tiggere i Norge. Det var, for å si det forsiktig, trist lesning. Det viser seg at disse er A) fattige, B) utenlandske og B) ikke har bakmenn.

Punkt A er ikke så veldig overraskende. Når folk velger å bli tiggere, i stedet for å for eksempel arve penger, da kan de ikke forvente at de blir særlig velstående. Punkt B er heller ikke direkte sjokkerende. Når folk ikke er norske, og kommer fra utlandet, er det ganske stor sannsynlighet for at de er utenlandske, enten bulgarere fra Bulgaria eller etniske fra Etiopia eller romfolk fra Roma.

Det jeg stusser over er at de ikke engang gidder å finne seg en skikkelig bakmann. For det første er det urimelig at tiggerne skal beholde alle pengene selv. En viss fordeling av midlene må vi ha. Dette er tross alt et sosialdemokrati, bortsett fra dette med Høyre og Per Sandberg.

Men verre er det at disse tiggerne, som altså beholder midlene sjøl, gjør seg selv fryktelig vanskelige å kritisere. Jeg vet ikke hvilket PR-byrå de bruker, men de er noen finurlige sleipinger. Når plutselig alle pengene går til dem som trenger dem, hva skal vi da klage på? Jeg synes vi kan kreve at de får seg noen bakmenn, noen svære broilere som ser skikkelig østeuropeisk mafia ut, noen vi kan se sladda bilder av og si «uff og uff, det er et kynisk spill og alle pengene går til glorete klær og narkotika». Nei, bakmenn må vi ha.

Dette kan godt lovfestes. Den som tigger MÅ ha bakmann. Så kan vi i neste omgang klage på at bakmennene finnes, for så å argumentere for at bakmennene tar alle pengene, og tigging må forbys. Ellers risikerer vi at tiggingen bare er fattige folk som ber om hjelp, og sånn kan vi ikke ha det i Norges rikeste land.