Gi Nav-ansatte spillerom
Det er systemet det er noe galt med, detaljstyringen må bort.
Jeg har med stor interesse lest innleggene om Nav i mediene denne våren. Særlig etter ekspertgruppeleder Sigrun Vågengs kronikk i Dagens Næringsliv 20. april har aktiviteten vært stor. DN har gitt saken mye spalteplass, da med helt ensidig fokus. Mange kommer med løsninger på utfordringene Vågeng skisserer. Det jeg ser er en utenfra – og – inn retorikk: «Vi her ute har forsket og diskutert oss frem til hva som er galt med dere der inne. Nå vet vi her ute hva som skal til for at alt skal bli mer kvalitativt og resultatfokusert. Dette bruker vi mediene til å fortelle Statsråden og byråkratene hans. De skal videreføre tankene våre til gode løsninger på det store problemet; nemlig Nav». Med fare for å tråkke noen på tærne vil jeg si at retorikken kan virke nedlatende – vi her ute vet hva som er galt med dere der inne; de Nav-avhengige og Nav-ansatte.
Innenfra og ut
Mitt ståsted er motsatt, jeg står inne og ser ut. Daglig er jeg i dialog med Nav-avhengige- og ansatte. Nesten hver 8. uke kommer 20 mennesker til oss på Tilbake til jobb-kurs. Det er langtids sykemeldte og mennesker som mottar dagpenger. Noen har gitt opp å komme i arbeid, fordi de får høre at de er for gamle. Andre har aldri kommet inn i arbeidslivet. Vi møter kvinner med annet opprinnelsesland som etter 25 år i Norge nesten ikke snakker norsk. Alle samles i én gruppe med ett felles mål, de skal ut i jobb. Jeg jobber hos en tiltaksarrangør som i følge Vågeng «Nav i realiteten har flyttet oppgaver over til». Jeg kjenner meg ikke igjen i formuleringen. Ei heller kjenner jeg igjen antydning om ansvarsfraskrivelse fra Navs side, som ligger implisitt i formuleringen til Vågeng. På Folkeuniversitetet i Drammen har vi daglig løsningsorienterte samtaler med saksbehandlerne som til enhver tid har ansvar for kursdeltakerne våre. Vi møter hardt arbeidende, engasjerte og lyttende saksbehandlere. De viser stor takknemlighet når vi forteller at vi har funnet en god løsning for menneskene som er på kurs, og som de har ansvar for. Og resultatene kommer fordi vi har den tiden til rådighet som de ønsker seg, men ikke har i dag.
Mangler virkemidler
Ofte har ansatte på Nav-kontorene klare formeninger om gode løsninger for menneskene de har ansvar for. Mangel på virkemidler derimot, hindrer Nav i å iverksette tiltak som får dem ut av systemet. Mulighetene til å individualisere er begrenset. Menneskene de har ansvar for plasseres i forhåndsdefinerte bokser, med forhåndsdefinerte virkemidler. Dette er ikke den enkelte Nav-ansattes skyld eller ansvar. Det er systemets skyld, og derfor Statsrådens ansvar. Han har det overordnede politiske ansvaret for at systemet er som det er. Jeg blir derfor veldig glad hvis han hører på Vågeng når hun sier at: «Nav-kontorene bør få større frihet til å tilpasse bruken av tiltaksbevilgningen til lokale forhold». Jeg leser videre at hun langt på vei er enig med meg når hun skriver at: «Summen av lover, regler, måltall, økonomiske rammer (…) reduserer i dag Nav-veiledernes mulighet til å gi brukerne gode tjenester». Og individuell tilpasning vil jeg tilføye.
En vegg av regler
Følger han hennes råd om å redusere detaljstyringen vil han kanskje få ansatte i NAV som i større grad opplever at de har råderett og kontroll over sitt eget arbeid. Hos oss hører vi ofte fra kursdeltakere at de møter en vegg av regler hvor manglende mulighet til å tilpasse løsninger gjør Nav-ansatte til mekaniske personer som siterer paragrafer og deler ut skjemaer. Når jeg innledningsvis antyder at man for andre gang kan kaste barnet ut med badevannet, er det fordi jeg leste tidligere Nav-ansatte Tulluts kronikk i DN 6. mai. Hun var ansatt da Nav-reformen ble iverksatt.
Hva mener statsråden?
Jeg leser mellom linjene hennes at ting den gang gikk alt for fort. Nå opplever jeg en Statsråd med veldig dårlig tid. Jeg er redd hans ønske om å demonstrere politisk handlekraft skygger for viljen til å velge de beste løsningene. Og ikke minst, gi Nav-ansatte tid til å implementere dem. Jeg håper han klarer å skille mellom faglig velfunderte løsninger og billig politisk retorikk. Etter Dagens Næringslivs 1. side 15. mai blir jeg bekymret: Sitatet er foruroligende: «Kjørte Nav-bilen i veggen». Her peker han på en tidligere APstatsråd, og mener åpenbart at AP har kjørt Nav i grøfta. Det er lett å tenke seg hva en slik uttalelse gjør med de som jobber i NAV. Formuleringen kan leses som at Nav-ansatte er vrakgods. Hvis dette er representativt for Statsrådens politiske håndverk, vil det ta lang tid før han har de ansatte med seg i arbeidet med endringer som alle er enige i må komme.