Med hevet hode
Rogaland Lektorlag beskylder fylkespolitikerne for å føre prestisjepolitikk i et leserinnlegg torsdag 18. juni. Kuttene det refereres til, som i realiteten er på 67 millioner, er en del av en omstillingsprosess for at vi skal bruke ressursene på en best mulig måte. Da vi gikk inn for sparetiltakene gjorde vi dette med bakgrunn i fylkesrådmannens utredning om at kuttene lot seg gjennomføre innenfor kvalitetskravene til de kravene som stilles til kvalitet rettet mot elevenes læring. Det er bred enighet i fylkestinget om sparetiltakene som er iverksatt. I behandlingen er det kun blitt foreslått mindre endringer til de tiltakene vi nå gjør.
Vi har de siste årene investert i nye skolebygg og oppussing av eksisterende bygg for å møte elevveksten som kommer. Uten nybygg ville ikke alle elever i Rogaland hatt en skole å gå til. Det har derfor vært avgjørende at flertallspartiene har gått foran og sørget for betydelige investeringer innenfor nye – og oppussing av eksisterende – skolebygg.
Ikke uforsvarlig
Det vises fra Lektorlaget til at vikarbruken skjæres ned til det uforsvarlige. Ved korttidsfravær blant lærere kan det være hensiktsmessig for skolene å bruke andre ressurser blant sine ansatte. Det er likevel ikke tilfelle at man ved lengre fravær ikke skal ha vikar. Det skal settes inn vikar dersom det er fravær over tid. Det er skoleledelsens oppgave å sikre våre elevers rett til timer med kvalifiserte lærere. Det er også mulig innenfor de rammene skolene har i dag.
Vi har fortsatt en god skole i Rogaland. Kvalitetsmeldingen for 2014 som er behandlet viser at vi har gode resultater. Nå handler det om også å gjøre skolen robust for fremtiden. Da må vi må bruke pengene på en best mulig måte og se sparetiltakene i en sammenheng. Det handler om prioriteringer.
Rammer ikke sårbare
Det er derfor forunderlig at Lektorlaget hevder at i rogalandsskolen blir sårbare elever rammet. Vi har valgt å øke budsjettet innenfor spesialundervisningen samt styrke tiltak for å øke fullføring/gjennomføring i den videregående opplæringen. På den måten får vi økt antall læretimer og sørger for tilrettelegging for de som trenger det mest.
I økonomiplanen er det lagt opp til at andre budsjettposter innenfor opplæringssektoren økes frem mot 2018. Da vil vi ha en netto økning i opplæringsbudsjettet på 23,9 millioner til sammen. Disse ressursene skal blant annet brukes til økning i antall lærlinger, Ny Giv, økning i spesialundervisning (fra 30 til 35 timer), økning i antall klasser og topplinje innen samfunnsfag. I 2017 og 2018 er det faktisk en netto økning i ressurser på henholdsvis kr 10,5 millioner og kr 23,9 millioner.
Krevende omstilling
Vi har forståelse for at omstilling kan være krevende for alle involverte. Vi kan love at sparetiltakene ikke er noe vi tar lett på. Det er likevel slik at vi ikke kan bruke penger vi ikke har. Vi satser på videregående skol og allerede fra 2017 øker vi de samlede budsjettpostene innen opplæring. Dette er snakk om en omstillingsprosess, slik at vi er rustet for fremtiden og kan fortsette å gi rogalendinger en av Norges beste videregående skoler.fremover.
Vår oppgave er å sikre en god skole for alle våre elever. Det har vi gjort, og det skal vi fortsette å gjøre.