Havsirkulasjonen annerledes før siste istid

Amandine Tisserand har disputert for ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: «Calibration, Validation and Application of the foraminiferal Mg/ Ca: Reconstructing the intermediate water masses structure and origin in the Western Tropical Atlantic».

Resultatene i Tisserands avhandling viser indikasjoner på raske og kortvarige klimaendringer gjennom siste istid. Under siste mellomistid var havsirkulasjonen i Atlanterhavet svært forskjellig fra i dag. Bunn- og intermediært vann dannet på høye breddegrader i Nord- og Sør-Atlanteren sirkulerte gjennom tropene på mye grunnere havdyp enn i dag.

Rekonstruksjon av variasjoner i havsirkulasjonen er viktig for å forstå fortidens klima.

Transport av varme nordover skjer via atmosfæren og med havstrømmer som Golfstrømmen. Overflatevannet som strømmer nordover, har sitt opphav i det sørlige Atlanterhav. Vannet krysser ekvator og varmes opp i tropene. På vei nordover avgir vannet varme til atmosfæren og kjøles ned. Når vannet kjøles ned, synker det og danner bunnvann som igjen strømmer sørover.

I arbeidet har Tisserand rekonstruert tropiske vannmasser 23.000 år tilbake i tid for å studere endringer i vannmassene som krysser ekvator, fra overflaten til dypet. For å få kjennskap til fortidens klima og endringer i havsirkulasjonen, er sedimenter hentet fra havområdene utenfor Brasil, like sør for ekvator. Det tropiske Atlanterhavet er et nøkkelområde hvor vannmasser fra sør i Atlanterhavet ligger over vannmasser som er dannet i Nord-Atlanteren

er født i 1983 og kommer opprinnelig fra Frankrike. Hun fullførte mastergrad i paleoklima ved Universitet i Bordeaux i 2007. Samme år begynte Tisserand arbeidet med doktorgraden ved UiB. Tisserand har vært ansatt ved Uni Research Klima, og doktorgradsstudent ved Institutt for geovitenskap. Prosjektet hun har vært knyttet opp mot er finansiert av forskningsrådet og European Science Foundation (ESF). og i Norskehavet. I dag ligger grensen mellom de to vannmassene på omtrent 1000 m. Sedimentkjernene er tatt i et snitt som fanger opp utbredelsen av varmt tropisk overflatevann, intermediært vann dannet nær Antarktis og Atlantisk bunnvann dannet blant annet i de nordiske havområder.

I sedimentene som tas opp fra havbunnen finnes skallrester av mikroorganismer. Når organismene bygger skallet sitt rundt kroppen, bruker de kjemiske byggesteiner fra vannmassene de lever i. Geokjemiske analyser av skallrester gjør det mulig å rekonstruere både temperatur og saltholdighet i vannmassene tilbake i tid. Analysene gir informasjon vannets kjemiske sammensetning, som igjen brukes til å rekonstruere klima og havsirkulasjon tilbake i tid.