Troens rettferdighet

«Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmeriket», er Mesterens radikale ord i Bergprekenen. Matt. 5,20.

Denne religiøse elitens grunnfeil var at de «stolte på sin egen rettferdighet» i forholdet til Gud. Men den holdt ikke, om de var aldri så perfekte. For som Paulus skriver i Romerbrevet: «Det finnes ikke en rettferdig». Hvor ulastelig vi lever, kan vi aldri oppfylle kravet om fullkommenhet, om helhjertet kjærlighet til Gud og nesten. Ingen av oss kan det.

Derfor trenger vi en annen rettferdighet, det Luther kalte en fremmed rettferdighet. Den eneste rettferdighet som overgår fariseernes og de skriftlærdes. Om den skriver apostelen: «Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus». Rom 3,24.

Denne rettferdighet får vi ikke del i ved et flott moralsk liv og gode gjerninger, men utrolig nok: uforskyldt, gratis, som ordet nåde betyr. Ved troen på Kristus, om den er aldri så svak og spinkel, erklærer Gud oss rettferdige. Her er det ikke tale om samarbeid mellom Gud og oss. Alt er Guds verk.

«Ren og rettferdig himmelen verdig/er jeg i verdens Frelser alt nu/ Ordet forkynner at mine synder/kommer han aldri mer i hu/ Å, jeg er frelst og salig fordi/ Sønnen har gjort meg virkelig fri/ fri i fra nøden, dommen og døden/amen, halleluja». Norsk Salmebok 352.