Donald Trump legger ut på sin første utenlandstur

USAs president Donald Trump la hjemlige problemer bak seg da han i går startet sin første utenlandsreise til Saudi-Arabia, Israel og Europa.

Midt i tumultene med etterforskning av Russland-forbindelser og sparkingen av FBI-sjefen møter Trump nye vanskelige utfordringer i noen av verdens mest konfliktfylte områder.

Tidligere amerikanske presidenter har ofte valgt enkle endagsturer til vennligsinnede naboland som Canada eller Mexico som sine første utenlandsreiser. Men ikke Trump. Han har lagt opp til en intens åtte dager lang reise til fem land.

Fare for nye overtramp

Skredet av avsløringer i Washington er i ferd med å undergrave Trump på hjemmebane, der flere nå snakker om at han kan bli stilt for riksrett. Dermed skapes det også tvil om han kan framstå med tilstrekkelig autoritet i møte med andre verdensledere. Det hvite hus håper reisen skal skifte fokus bort fra kaoset i Washington. Men mange kommentatorer mener faren er stor for at den kan ende i nye skandaler.

– Sannheten er at ingen vet hvordan Trump vil opptre eller hva han kommer til å si i møter av denne typen siden han aldri har gjort dette før, sier Stephen Sestanovich i tankesmia Council on Foreign Relations.

Vanskelig balansegang

Det hvite hus understreker at Trump på reisen besøker hellige steder for verdens tre store monoteistiske religioner i Riyadh i Saudi-Arabia, i Jerusalem og i Vatikanet. Kombinasjonen av hard kritikk av sjiamuslimske Iran, mindre vekt på menneskerettigheter og en sannsynlig kunngjøring av nye våpensalg burde i teorien sikre Trump en varm velkomst hos Kong Salman i Saudi-Arabia.

Men en tale om ekstrem islam foran en lang rekke skeptiske islamske religiøse ledere innebærer klar fare for å tråkke i baret, ikke minst i lys av presidentens forsøk på å nekte borgere fra seks muslimske land adgang til USA.

Omstridt i Israel

I Israel har han et håp om å gjenopplive den fastlåste fredsprosessen, selv om det er uklart hvordan det skal kunne skje. Han møter både palestinernes president Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Men allerede før han lander, er besøket i Israel blitt omstridt. Israelsk etterretning frykter at en verdifull kilde er i fare etter at Trump angivelig ga Russland strengt hemmelig israelsk etterretningsinformasjon.

I tillegg skapte det oppstandelse da amerikanske diplomater som forberedte Trumps besøk ved Klagemuren i Gamlebyen, avviste israelsk hjelp med den begrunnelse at Øst-Jerusalem ikke er del av Israel. Som resten av verden anser USA Øst-Jerusalem som ulovlig okkupert område.

Uenige om alt

Møtet med pave Frans i Vatikanet er helt uforutsigbart, selv om paven lover å ta imot Trump med åpent sinn. De to er uenige om praktisk talt alt, fra klimaendringer til flyktningpolitikk.

Den siste etappen i Europa blir heller ikke ren plankekjøring etter Trumps diverse og motstridende uttalelser om brexit, NATO og EUs framtid, for ikke å snakke om hans dårlig skjulte støtte til høyrepopulistiske politikere som Marine Le Pen og Nigel Farage.

I Brussel deltar han på et NATO-toppmøte før han reiser til G7-møtet på Sicilia for å møte den nyvalgte franske presidenten Emmanuel Macron, Angela Merkel og andre verdensledere som fortsatt lurer på om han prioriterer NATO og hvordan han vil forholde seg til Parisavtalen.

(NTB)