Avhengig av olje for å avskaffe oljå

Når partiet vil bli tredje størst i Norge, ser de til en rogalending med røtter i Russland. Anna Kvam er helt avhengig av oljen for at drømmen kan bli en realitet.

– Burde dere ikke hete Klimapartiet De Grønne? – Oi, det har jeg ikke tenkt på. Jeg foretrekker De Grønne. – Forklar forskjellen på miljø og klima? – Godt spørsmål, sier Kvam og tenker i noen sekunder.

Så kjører førstekandidaten til Miljøpartiet De Grønne i Rogaland på med ABC om MDGs DNA: Miljø kan dreie seg om å bekjempe plastforurensning i havet eller i magen på hvaler. Klima handler egentlig om global oppvarming og å redusere klimagassutslipp.

– Alle miljøutfordringer vil mer alvorlig av klimakrisen. – Du tar ikke til orde for et navnebytte på landsmøtet i helgen? – Nei, det kan fort ta en dag å diskutere. Av erfaring vet jeg at folk kan synes det er kjekkere å snakke om navn og logo enn langt viktigere saker, sier Kvam.

Som nei til Rogfast, ja til høyere skattenivå, nei til mer oljeleting og ja til forsøk med borgerlønn. Kjøper mange nok budskapet, kan magiske fire prosent oppslutning oppnås i stortingsvalget.

Partiets vedtatte mål er fem prosent. På sikt er ambisjonen 15 prosent. Det ville i dag gjort dem til Norges tredje største parti. – Er ambisjonen om 15 prosent oppslutning på sikt like urealistisk som å fase ut oljeindustrien på 15 år? – Hehe, ja, på en måte kan du si det. På en annen måte var det ganske mange som lo lenge og godt av ambisjonene våre om stortingsplass i 2013. De måtte kvele den latteren ganske fort, sier Kvam.

Kronprinsesse

bli Sentralstyret til MDG har fungert som stortingsgruppens gruppemøte. Slik har Kvam, som nasjonal talsperson for Grønn Ungdom, hatt en viss innflytelse på Stortinget allerede og «stortingsgruppen» Rasmus Hansson.

Kvam er tidligere omtalt som «Norges største politiske talent» av sine egne.

Kronprinsesse-kampanjen fortsatte da partiledelsen tirsdag varmet opp til helgens landsmøte. Den dyktigste ungdomspartilederen i Norge den siste tiden, sa nasjonal talsperson Une Bastholm i MDG til pressekorpset.

Men det er ikke alt kongelig sladder man skal tro på heller. – Er du kronprinsessen? – Jeg kan strekke meg til et nja. Det er nok mange som står foran meg i køen. Nå er Une relativt nyvalgt. Jeg tror hun har ambisjoner om å holde på rollen og vokse i den, men jeg har jo ingen planer om å slutte med dette, sier Kvam.

Lan-party

Mye av æren for partiets supermålinger i september 2015 har gått til Lan Marie Nguyen Berg, byråd i Oslo og etter hvert sladderbladkjendis. Mange ser også til Lan og Oslo for å forklare nedturen. Det koster å utøve og beholde makt.

MDG gjør det ifølge snittmålingene til pollofpolls.no omtrent dobbelt så bra nå som på samme tid før stortingsvalget i 2013 (1,4 prosent i mai 2013 mot 2,7 prosent i mai 2017).

Likevel har partiet tapt mye terreng siden 4,8 prosent i snitt i september 2015.

– Lan er helt topp, men hun er veldig travel. Vi bodde sammen i et kollektiv en periode samtidig med at byrådsforhandlingene begynte i Oslo. Siden hun kom inn i partiet i 2014, har det skjedd enormt mye med partiet og særlig henne. Vi visste jo ikke sommeren 2015 at det kom til å gå så bra, hvert fall ikke at vi skulle få to byråder etter valget. Det er spennende å se hvor fort ting kan skje i noens liv. – Måtte også du lese i avisen om hva som var i ferd med å skje? – Jeg fikk vite noe av det politiske noen dager i forkant, men ellers måtte jeg få det fra medieomtalen. – Da ble det vel et godt Lan-party etterpå? – Det kan du godt si, sier hun.

Alle bortsett fra Frp

Nå jakter partiet makt også nasjonalt, men vil for all del ikke «gi regjeringsmakt» til Frp. Døren holdes åpen for resten.

– Hvis vi havner over sperregrensen (4 prosent), mener jeg at vi bør være et maktsøkende parti. Vi gjør ikke dette bare for å være vaktbikkje, men for å kompromisse og oppnå resultater på det vi mener er viktigst, sier Kvam.

Hun sier at klima er det siste MDG vil gi seg på i en regjeringsforhandlingssituasjon.

– Målet om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader ryker med all sannsynlighet i neste stortingsperiode hvis det ikke skjer drastiske ting. Det er skummelt, men også spennende og motiverende, sier Anna Serafima Svendsen Kvam, som av praktiske årsaker har sluttet å bruke hele navnet.

Serafima-navnet stammer fra 1995. Stavanger. 15. juni Stavanger/Oslo. Tidligere varaordfører og ordfører i Ungdommens bystyre i Stavanger. Engasjert i Grønn Ungdom siden 2013. Har tatt en pause i filosofistudiene for å konsentrere seg om rollen som nasjonal talsperson i Grønn Ungdom samt valgkamp. Kvam er førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Rogaland. Miljøpartiet De Grønne avholder landsmøte på Lillehammer i helgen. Kvams russiske oldemor som dro til Europa på 1920-tallet og etablerte seg i Norge.

Nå er oldebarnet eventyr. – På hvilke måter har oljen beriket livet ditt? – Bra spørsmål. Jeg har vokst opp i en av verdens aller beste velferdsstater og har nytt godt av velferdsordninger som i stor grad er der på grunn av oljen og en så bra forvaltning av oljeverdiene. Jeg har vokst opp i Stavanger kanskje midt i den største oljeoppturen. Mye av det vi har i Stavanger, både av kulturinstitusjoner og rikdom, kan vi takke oljen for. Jeg er absolutt et barn av en generasjon som har nytt godt av oljeinntektene. – Et vaskeekte oljebarn? – Ja, det er jeg jo. – Ville du helst ha vært denne rikdommen foruten? – Nei, men det kommer jo litt an på hvordan man spør. Jeg skulle jo ønske at langt flere tok innover seg kunnskap om hvordan fossil energi påvirker atmosfæren rundt oss. Mange visste jo om det før oljeeventyret kom til Norge, men det fikk folk flest ikke vite. Det er jo ikke så rart ettersom det var såpass sterke interesser i sving. Samtidig er det vanskelig å klandre flinke politikere som ikke visste om effekten av dette. – Er det riktig å si at oljen er svært viktig for at MDG skal gjøre et godt valgresultat i år? – Ja. – En oljesmurt valgkamp altså? – Ja, det er jeg overbevist om, sier Kvam. klar

– Gigantisk paradoks

for nye – Da vi drev valgkamp i 2013 og begynte å stille spørsmålet om oljepolitikken, var oljebransjen på topp, og det hadde gått oppover i årevis. Da hadde vi nok i veldig stor grad fordel av å kunne sparke oppover. Nå, etter flere år med nedgang i oljeprisen, oppsigelser og arbeidsledighet, er det en helt annen stemning. Vi risikerer å bli sett på som noen som sparker nedover, sier hun.

– Vi blir gjerne framstilt som et parti som ikke bryr seg om at folk mister jobben i oljenæringen. Det er helt feil. Poenget er at de mange tapte arbeidsplassene overhodet ikke er en konsekvens av vår politikk, men hvor langt oljeavhengigheten har fått gå. Mitt prosjekt må være å unngå at noe liknende kan skje igjen, sier Kvam.

– Det er et gigantisk paradoks at regjeringen og partiledere sier at klimamålene skal nås, men planlegger for en oljeetterspørsel høy nok til å tjene penger på det som skaper global oppvarming, de neste 40 årene. Det er veldig underlig. – Kan og bør velferdsnivået i Norge opprettholdes? – Ja, absolutt, men vi vil ikke være upåvirket av tograders oppvarming, og da blir alt det vi trenger for å opprettholde velferdsstaten både dyrere og vanskeligere. – Hvordan kan velferdsstaten opprettholdes uten oljesmøring? – Vi kommer til å finne noe å leve av i Norge også etter oljen. Mest sannsynlig utnyttelse av naturressursene på et eller annet vis. Våre naboland har klart det, men det å greie å omstille seg i tide, skjer ikke av seg selv. Vi kommer til å nyte godt av avkastningen av oljefondet forhåpentligvis i uoverskuelig framtid. Vi må sikre et system for skattlegging av multinasjonale selskaper, og sannsynligvis må flere av oss stå lenger i jobb. – Men jobber ikke dere for kortere arbeidsdag? – Det er nok ikke helt ferdig landet i partiet. Ett spørsmål er antall uketimer. Et annet er hvor lenge man står i arbeidslivet, sier Kvam.

– Vi ønsker at det skal være mulig for partene i arbeidslivet å forhandle seg fram til kortere arbeidstid i stedet for økt lønn når arbeidstakerne ønsker det, sier hun.

– Sannsynligvis må vi kreve inn mer skatt. Jeg tror vi kan få til et effektivt system som skattlegger multinasjonale selskaper som i dag betaler lite eller ingenting i skatt. Vi ser mange eksempler på skatteflukt i dag, og det er et stort problem for statsfinansene, sier Kvam.

Anna Kvam-effekten

– Selv de som er villige til å kutte i utgifter i dag, kommer til å måtte tåle et høyere skattetrykk. Spørsmålet er hvor høyt det blir. Det avhenger av hvor mange som sitter med makten og hvordan vi skattlegger, sier Kvam, som i helgen får sin valgoppskrift vedtatt:

– Det finnes et ikke veldig realistisk scenario der MDG gjør det dårlig nasjonalt, men veldig bra i Rogaland og kaprer direktemandat derfra. Det skal enormt mye til, og jeg tror ikke det blir noen stor Anna Kvam-effekt å snakke om hva sperregrensa angår, men det er jo lov å håpe.