Om man bare maser lenge nok
Her er det snakk om å stå på krava. Å ikke gi seg, selv om det til tider er tungt å være David mot Goliat. Når byråkratiet ikke forstår et fnugg av hva vi baler med av prøvelser. Når vi kjenner med hver celle i kroppen at det blir begått urett, og vi likevel ikke blir hørt. Når vi opplever det hensynsløse - personifisert i lignelsen som en drittsekk av en dommer. Da gjelder det å holde ut. Ikke la seg trykke ned, bli kua, og stadig føle seg enda en centimeter kortere enn overmakten.
Verden er blodig urettferdig
La oss samtidig huske at verden er og blir blodig urettferdig! Om vi ikke tar det inn over oss, tråkker vi på dem som ligger nede. Like mye om det gjelder urett, fattigdom eller sykdom som blindt rammer. Jeg kjenner ofte på at jeg har sett og hørt alt for mye. I bakgatene på Reeperbahn, hvor Frelsesarmeen allerede for 30 år siden hadde oppsøkende arbeid blant transseksuelle. Under broene i Dhaka. Langs gater i sene nattetimer i Nairobi. Og ikke minst blant kristne venner i Pakistan, som mistet sine nærmeste da en selvmordsbomber valgte tilfeldige ofre. Urettferdighet er rundt oss hele tiden. Langt unna som her hjemme. Og vi tåler den jo, i alle fall så lenge den ikke rammer oss selv.
Alle blir rammet
I en parentes må jeg nevne at jeg stadig overraskes når høyst oppegående, gode, kristne venner plutselig får store problemer med troa si fordi de selv eller noen i nær familie rammes av en eller annen ulykke. Trodde de at vanskeligheter ikke rammer kristne like mye som andre? Nok om det, dette er et vanskelig og alvorlig tema en ikke skal fare over med harelabb. Så, unnskyld om jeg allerede har tråkket på noen mellom linjene her!
Hvis vi vender tilbake til teksten, så er vel hovedpoenget å ikke gi opp. Bibellinjene oppfordrer oss den gang som nå til å fortsette å be, fortsette å holde motet oppe, og leve i håp om at våre rop skal bli hørt. At en dag skal fattige, hjelpeløse, undertrykte – ja alle - få sin rett, uansett hvor svart det til tider kan se ut.
Der har du vel egentlig troa mi i et nøtteskall. I håpet om at nåden rekker.