Åpne for sentralinstitusjoner.

Lørdagens reportasje «Den uutholdelige stanken fra leilighet 403» opprører politikere lokalt. Ansatte ved et bofellesskap for personer med alvorlige rusproblemer og psykiske lidelser varslet i 2014 om uforsvarlige bo- og arbeidsforhold. I 2015 filmet og fotograferte de den stinkende og forsøplede leiligheten til én av beboerne, i et forsøk på å bli hørt. I mars i år gikk Aftenbladet inn i den samme leiligheten, og situasjonen var omtrent like ille. To av varslerne fortalte at de opplevde seg dårlig behandlet av kommunen, og ble syke, selv om de fikk rett i mange av anklagene: For Arbeidstilsynet påviste en rekke brudd på arbeidsmiljøloven i kjølvannet av varslingene.

Da Aftenbladet viste Stavangers kommunes levekårssjef Eli Karin Fosse Aftenbladets film fra beboer 403s leilighet, hadde hun nylig også sett bilder fra Brannvesenets befaring, også det fra mars i år.

Levekårssjefen tok til orde for å avvikle bofellesskapet, som ble åpnet i 2010.

– Riktig å legge ned

– Jeg tenker at det er riktig. I sju år har kommuneadministrasjonen forsøkt å få dette bofellesskapet til å fungere. Nå tror jeg vi må erkjenne at vi har mislykkes, sier Kåre Reiten (H), leder av levekårsstyret i Stavanger kommune.

– Samtidig tror jeg vi må ta en vanskelig debatt: Hva gjør at vi ikke får det til? spør Reiten.

– Jeg tror vi må erkjenne at noen av disse klientene og pasientene er for syke og dårlige til at vi i kommunene kan ta oss av dem. Det kan høres ut som en fallitterklæring. Men jeg tror noen av disse klientene har så lav boevne at de ikke kan fungere i samfunnet med et visst tilsyn. De trenger tryggere og strengere rammer. De trenger mer styring, sier Reiten.

Lovendring

Han syns det blir helt feil når beboere i et bofelleskap lever i søppel, fordi de sier nei til hjelp, og de ansatte ikke har lov til å bruke tvang. Han varsler at han vil be helse- og omsorgsminister om en lovendring på feltet.

– Hvis vi tilbyr folk som mangler boevne en leilighet, må kommunen kunne stille krav og hvis nødvendig bruke tvang. Vi kan ikke tillate at et hjem forfaller til en svinesti som det vi så i Aftenbladet lørdag, sier Reiten.

– Jeg mener rett og slett at vi må diskutere om vi skal opprette sentralinstitusjoner igjen. Jeg ser for meg institusjoner hvor det er strammere rammer og der beboerne ikke er så integrert i samfunnet som i bofellesskapene. For en del av disse klientene er så syke at de ikke takler det normale livet. Det er for mye utagering, vold, smerte og traumer.

– Du snakker om institusjoner som ikke finnes i dag?

– De finnes ikke i dag. Nå kommer jeg sikkert til å bli anklaget for å ville gå tilbake til gamle dager, med Reitgjerdet, juling og fengselsliknende tilstander. Men jeg mener vi må diskutere om vi, kanskje i samarbeid med fylkeskommunene, etablerer institusjoner for noen av disse pasientene. Vi må være så ærlige å si at med dagens lovverk, klarer vi ikke å ta oss av dem, sier Kåre Reiten.

Aps Sahfana Mubarak Ali er til gjengjeld usikker på om Reitens løsninger er riktig medisin.

– Dilemma

– Jeg er ikke ekspert for lovverket for bruk av tvang. Jeg ser at det er et dilemma at kommunen ikke kan gripe inn i en del tilfeller. Men den må gjøre så godt den kan ut i fra hver situasjon, og legge best mulig til rette for hver beboer. Vi kan ikke hele tida bare skylde på regelverket, sier Ali.

Til spørsmålet om det aktuelle bofellesskapet bør avvikles er hun også usikker.

– Jeg har ikke nok informasjon til å ta stilling til det. Det er administrasjonen som sitter med all informasjonen. Hvis eneste mulighet er å legge ned, må vi se på det. Uansett så kan vi ikke ha det slik det er i dag, sier Ali.