EU-opprør nærmer seg bristepunktet
Etter årelang strid er andre europeiske regjeringer med EU-skeptiske ledere i Polen og Ungarn. Állítsuk meg Brüsszelt! – «La oss stoppe Brussel!» Slik står det i avisannonser, på gateskilt i Budapest og i personlige brev som Ungarns rundt 8 millioner stemmeberettigede borgere har mottatt den siste måneden.
I en ny «nasjonal høring» angriper Ungarns leder Viktor Orban nok en gang europeiske beslutninger, før regjeringen hans via spørreskjemaer ber om velgernes støtte til å ignorere dem. Spørsmålene kan neppe kalles objektive.
For eksempel blir terrorisme satt i direkte forbindelse med asylsøkere, som «Brussel vil tvinge Ungarn til å slippe inn i landet». Deretter blir de spurt om a) ungarske myndigheter skal overvåke disse menneskene «av hensyn til ungarernes sikkerhet», eller b) de skal bare gå fritt rundt i landet.
Formålet er å kunne demonstrere folkelig støtte til en ny lovgivning om å sperre alle asylsøkere inne i bevoktede leirer, som Orbans dominerende parti Fidesz tross høylytte protester fra EU og FN kjørte gjennom det ungarske parlamentet i begynnelsen av mars.
Et annet spørsmål til innbyggerne om å la myndighetene gripe inn overfor «innblanding fra organisasjoner med utenlandsk støtte» i Ungarns «interne forhold», skal tydeligvis bane vei for en annen ny lov om statlig kontroll over internasjonale ikke-statlige organisasjoner og utdanningssteder i landet.
Stadig mer autoritær
Viktor Orban fortsetter dermed på kursen mot et stadig mer autoritært ettpartistyre som EU i årevis har anklaget for å være i strid med grunnregler om rettssikkerhet, ytringsfrihet og andre grunnleggende borgerrettigheter i Europa. Ungarn fortsetter også å ignorere EUs felles innvandringspolitikk og beslutningene som er tatt om omfordeling av asylsøkere mellom medlemsland. Det samme gjør Polen. Siden det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) med stor margin vant det polske valget høsten 2015, har Polens ledere konsekvent fulgt Orbans eksempel. Også Polen har nå i over et år vært gjenstand for en rekke advarsler fra Brussel på grunn av regjeringens politiske utrensning i toppen av både medier, domstoler, offentlige myndigheter, politiet og militæret.
Ingenting av det synes å bekymre hverken Viktor Orban eller PiS-leder Jaroslaw Kaczynski. De har inngått en pakt om å beskytte hverandre i enhver beslutning på toppmøtenivå i unionen.
De siste dagene har imidlertid bydd på flere begivenheter som burde få dem til å spisse ørene. I forrige uke truet EU-kommisjonen med å trekke Polen og Ungarn for EU-domstolen hvis de ikke begynner å motta flyktninger som del av unionens kvotesystem. Samtidig uttrykte Frankrike, Tyskland og andre kjerneland dyp bekymring over Polens utvikling under et ministermøte i Brussel.
Nær å miste tålmodigheten
Dagen etter vedtok Europaparlamentet for første gang noensinne å innlede forberedelser til en mulig straffeprosedyre mot Ungarn i henhold til traktatens artikkel 7 om brudd på EUs grunnleggende demokratiske verdier.
Vi er ennå svært langt unna en reell avstraffelse i form av bøter eller fratakelse av stemmerett. Det at parlamentets forsiktige første skritt overhodet kunne vedtas demonstrerer samtidig at selv Orbans støttespillere blant borgerlige søsterpartier i Europa er i ferd med å miste tålmodigheten.
Også i toppsjiktet av europeisk politikk er det i ferd med å skje et skifte som kan bryte EUs nøling overfor rebellene i øst: Frankrikes nye president Emmanuel Macron har store ambisjoner for unionen etter Brexit, og han har gjort det klart at manglende respekt for EUs kjerneverdier ikke kan tolereres.
Det er langt ifra sikkert at de forskjellige straffeprosedyrene munner ut i noe konkret i overskuelig fremtid. Samtidig er EU også et politisk og økonomisk samarbeid som snart skal i gang med forhandlinger om det neste sjuårige rammebudsjettet etter 2020.
Storbritannias exit betyr at støtteordningene under alle omstendigheter vil gjennomgå store endringer. I denne situasjonen får store støttemottakere som Polen og Ungarn bruk for velvilje og solidaritet fra resten av EUs ledere, noe hverken Orban eller Kaczynski tilsynelatende har ofret en tanke for øyeblikket.
Den holdningen kan vise seg å bli dyr når milliardene skal fordeles fra unionens pengekasse etter brexit. Og det er kanskje ikke dét Viktor Orban mener med å «stoppe Brussel