Biskop Braut har signalisert respekt
For å være ærlig så skuffer det meg hvis homokonservative prester ikke unner andre prester i kirken at de kan få følge sin egen overbevisning/samvittighet. I et innlegg på verdidebatt 12. mai skriver Thomas Peter Randulff at Nærbø sokneråd gjorde et vedtak 23. april om ikke å innføre den nye vigselsliturgien i Nærbø, og at responsen fra biskop Ivar Braut var at et menighetsråd ikke har myndighet til å iverksette et slikt vedtak. Derved kritiseres Ivar Braut for «kirkelig uorden». Stort mer urettferdig kritikk skal en lete lenge etter, tenker jeg.
Hadde ikke reservasjonsrett
Jeg synes Braut har signalisert respekt overfor de som tolker Bibelen annerledes enn ham selv. Intet menneske har rett til å tvinge andre til å leve i strid med sin egen overbevisning. Mange såkalt homoliberale prester har i årevis vært tvunget til å praktisere jobben sin etter andres overbevisning, – altså stikk i strid med det de selv var overbevist om. Hvis de ikke sluttet i jobben, kunne de føle at de var tvunget til å tråkke på andres menneskeverd. De hadde jo ikke reservasjonsrett, – slik de homokonservative prestene nå har.
Kranglingen om hvorvidt et menighetsråd kan avvise bruk av den nye vigselsliturgien, opplever jeg som et uverdig flisespikkeri. Lover, regler, ord-konstruksjoner, innhold i våre begrep, presedens, tradisjoner, osv. er uansett menneskeverk.
Vi «vanlige» folk har heller ikke kunnskap om forskjellen i tolkningen av ord innen de forskjellige fagområdene. Jfr. diskrepansen i tolkningen av ordet «utilregnelighet» blant jurister og leger i «22. juli-saken».
Problemstillingen kan assosieres med tidligere valgmulighet i Den norske kirke: For noen få år siden måtte hver enkelt menighet velge hvilken liturgi de ville bruke på sine ordinære gudstjenester. Men menighetsrådet kunne ikke svarteliste eller forby bruk av liturgier de selv ikke likte.
Fungere som yrkesforbud
Hvis biskop Braut skulle godta et forbud mot den nye vigselsliturgien i Nærbø, ville det nærmest fungere som et yrkesforbud for de prestene som godtar homofilt samliv. Hvem ville ønske å bli prest der, hvis du måtte forvente å bli hakkekylling hvis du fulgte din samvittighet i møte med allerede sårede medmennesker?
Biskop Brauts avvisning av vedtaket i Nærbøs sokneråd, tror jeg vil redusere sjansen for pinlige konflikter i menigheten. F.eks. må vi regne med «undervannsskjær» i fremtiden med hensyn til kjønnskompleksiteten.
Etter at «Lov om endring av juridisk kjønn» trådte i kraft 1. juli 2016, kan alle få velge sitt juridiske kjønn. Derfor undres jeg: Er det konsensus i menigheten om hvordan begrepene mann og kvinne skal defineres og praktiseres i forhold til vigselsritualet?
Pinlig
Vil dere holde dere til det kjønnet som ble tildelt ved fødselen? Eller vil dere respektere et nytt selvvalgt juridiske kjønn? Hvis bare den gamle liturgien kunne brukes i Nærbø kirke, ville en «tilkalt» prest formelt sett bare kunne bruke uttrykket mann og kvinne i vigselsritualet. Jeg frykter det kan oppfattes som pinlig hvis den ene part av brudeparet skulle bli benevnt som det motsatte av personens juridiske kjønn. Kanskje kunne slike hendelser bli populært førstesidestoff i landsdekkende aviser. – Og tenk hvilket «kranglingspotensiale» det ville være lokalt!
For å være ærlig så skuffer det meg hvis homokonservative prester ikke unner andre prester i kirken at de kan få følge sin egen overbevisning/samvittighet. Homokonservative prester har jo hatt denne mulighet i alle år, og har den fortsatt ved at de har sin reservasjonsrett. Hvis Dnk skal fungere som en felles kirke for alle medlemmer, må alle være trygge på at de blir respektert om de følger sin egen religiøse overbevisning.