Politikerinvasjonen

DRØSET: Endelig er valgkampen over for denne gang. Det har vaert et blodslit, for å si det som det er.

Vi har knapt kunnet bevege oss utendørs uten å få politiske budskap i fleisen. Skulle vi ta bussen, risikerte vi å måtte søke ly for regnet rett ved siden av store plakater av Siv eller Jonas og Hadia. Skulle vi vaere litt sent ute slik at vi måtte løpe etter bussen, var det ikke sjelden en politiker vi løp etter.

Som om det ikke var nok å holde tritt med den fartsglade bussjåføren, plutselig skulle vi reflektere over verdivalg samtidig.

Noen av oss er dårlige på multitasking, men det bryr de seg visst ikke om i politikken. Skulle man på butikken eller en tur rundt i sentrum, ble det enda verre. Barna ble påprakket ballonger i så stor grad at vi vurderte å skremme dem med den nye «It»-filmen for å slippe. Det ble delt ut både boller og drops, noe som selvsagt er en kjempebelastning for alle oss som egentlig burde tatt av et par kilo. Men det tar de ikke hensyn til, nei da.

Vi har også opplevd å få reklame i postkassen, til tross for at vi har en lapp hvor det står at vi ikke vil ha sånt. Plutselig ligger det et blidt KrF-fjes og smiler mot oss når vi egentlig bare har forventet regninger. Sånt kan jo ødelegge hele dagen, spesielt om man skulle komme til å skli på en brunsnegle på vei bort til den grønne dunken.

Flere ganger har vi opplevd at folk som ville minne oss om at vi måtte stemme har ringt på døra. Det er helt sykt. Her sitter man kanskje med strikketøyet og aner fred og ingen fare, og så må man plutselig legge det fra seg og kanskje glemme hvor i mønsteret man var. Eller man kan ha sett en fotballkamp på tv, og mens man er ute og jager vekk politikerne, er det noen som scorer. Sånt er en trussel mot livskvaliteten og sannsynligvis fører det til politikerforakt.

Det aller, aller verste skjedde imidlertid søndag. Midt i kirketiden. Da kom det en SMS.

Det var dråpen. Kan det tenkes en verre invasjon av privatlivets fred? Det er sånt som får folk til å føle seg veldig, veldig krenket. Ikke rart det gikk som det gikk på mandag.

Plutselig ligger det et blidt KrF-fjes og smiler mot oss når vi egentlig bare har forventet regninger.