Forsker mener Facebook svikter demokratiet
INNBLANDING: Under den amerikanske presidentvalgkampen solgte Facebook annonser til russiske interesser som ville svekke Hillary Clintons vinnersjanser.
Forskeren Siva Vaidhyanathan fra det amerikanske University of Virginia la ikke fingrene imellom da han i forrige uke rettet et frontalangrep mot Facebooks demokratiske ansvarlighet.
– Facebook har bidratt til – og tjent penger på – eroderingen av de demokratiske standardene i USA og andre steder, skrev Siva Vaidyanathan, som skriver en bok om Facebook, i en kronikk i New York Times.
Vaidhyanathans utfall kom etter at Facebooks sikkerhetssjef, Alex Stamos, i forrige uke innrømte at det sosiale nettverket hadde solgt annonser for rundt 100.000 dollar (omtrent 800.000 norske kroner) til et russisk foretak som gjennom 3300 individuelle annonser forsøkte å blande seg i fjorårets amerikanske presidentvalg.
Ifølge Alex Stamos nevnte ingen av annonsene noen presidentkandidat ved navn, men understreket at de hadde til formål å «forsterke splittende sosiale og politiske budskaper innenfor emner som strekker fra LHBTQ-rettigheter til rasespørsmål, innvandring og våpenlovgivning».
Juridisk gråsone
Avisa The Washington Post påpeker at amerikansk lov forbyr utenlandske statsborgere, partier, virksomheter og regjeringer å bruke penger på å påvirke valg i USA. Facebooks russiske kunder ser imidlertid ut til å ha funnet et juridisk smutthull: «Politiske annonser som fremmer en sak i stedet for en spesifikk kandidat ligger i en juridisk gråsone, så Facebook har muligens ikke brutt noen lov i dette tilfellet», skriver avisen i en gjennomgang av saken.
Likevel fortsetter saken å rulle. Og hvilke annonser er det Facebook selv har avslørt som falske?
Det vil ikke selskapet fortelle. Derfor er det heller ikke mulig å vite om man selv har blitt rammet. Eller om skandalen kanskje har enda større omfang enn Facebook forteller oss om.
Målrette annonser
Her er det på sin plass å dvele ved Facebooks forretningsmodell: Det kundene kjøper fra det sosiale nettverket når de annonserer på Facebook, er veldig konkrete opplysninger om hvem de nå to milliarder Facebook-brukerne er.
Det er mulig å målrette annonser til for eksempel kvinnelige amerikanske motorsyklister, som plutselig får bestemte annonser opp i sin nyhetsstrøm før de så forsvinner igjen. Ofte etter å ha blitt delt videre opptil flere ganger, og dermed har annonsene nådd en enda større krets av mennesker.
Facebooks egne regler Bedrifter som Facebook, som har informasjon om sine kunders interesser, nettverk, vaner og preferanser, har en historisk høy treffsikkerhet på målgruppen annonsene retter seg mot, og det er nøyaktig dette Facebook tjener store penger på, og som annonsører gjerne punger ut for å få adgang til.
Ikke redaksjonelt ansvar
Til forskjell fra klassiske medier påtar Facebook seg ikke noe redaksjonelt ansvar. Selskapet har heller innført forskjellige frivillige tiltak som skal bremse falske nyheter og tvilsomme annonser som de russiske som nå har blitt avslørt.
Facebook hevder imidlertid at det i prinsippet kun er en plattform – et elektronisk torg – hvor informasjon kan flyte fritt og uten at Facebook stilles juridisk til ansvar for innholdet som publiseres av brukerne.
Dette skriver kommentator Rana Foroohar i Financial Times:
– De (Facebook, red.anm.) er ikke lenger «et torg», men driver en annonsevirksomhet som omsetter både falske og ekte nyheter, og det skjer på en måte som svarer til tradisjonelle utgivere og virksomheter. De gjør det med en presisjon, inntjening og et fravaer av juridisk ansvar som er ukjent for den tradisjonelle bransjen.