Oljeskatten har fungert i årtier

POLITIKK: Det er ikke skatt, men den lave prisen på olje som er hovedgrunn til at de gigantiske investeringene i Nordsjøen stopper opp.

På forsiden av Aftenbladet 23. august stod det: «Skattesystemet er grunnen til at selskaper som ExxonMobil, Shell og BP bygger ned aktiviteten i Norge». Kilden var professor i petroleumsøkonomi, Petter Osmundsen.

Fjerne leterefusjonen

Det norske oljeskatteregimet kan vaere en av grunnene til at investeringene uteblir, men oljeskatten har fungert i årtier. Og mange oljeselskap har benyttet det saernorske forskuddet på oljeskattefradraget (leterefusjonsordningen) uten å klage. Skal oljeskatten endres, bør en begynne med å fjerne leterefusjonen.

Det er ikke skatt, men den lave prisen på olje som er hovedgrunn til at de gigantiske investeringene i Nordsjøen stopper opp. Nå er oljeprisen rundt 50 dollar fatet og helt på grensen av det nye offshorefelt må ha for å gå med overskudd. Oljefelt i Nordsjøen er dessuten veldig dyre å bygge ut. For at mange milliarder i investeringer skal lønne seg, må investorene vaere sikre på at oljeprisen er høy nok i lang tid.

Offer for sin egen dyktighet

I tillegg har flinke petroleumsingeniører blitt offer for sin egen dyktighet. Globalt finnes det enorme felt med skiferolje men det har alltid vaert mye dyrere å utvinne fra skifer enn fra konvensjonelle felt. Den siste tiden har ny produksjonsteknologi og utbredt modernisering klart å presse kostprisen på landbasert skiferolje til under 30 dollar fatet. Nå koster det å bore en landbasert skiferbrønn en brøkdel av en offshorebrønn. Så lenge oljeprisen gir grei fortjeneste for skiferolje, vil det komme stadig flere skiferbrønner i produksjon.

Trolig innen fem år

Skiferbrønner har en kort levetid, noe som tidligere har blitt sett på som en ulempe. Nå er det en fordel. Tøffere utslippskrav, dieselforbud, flere og bedre elbiler og billig fornybar energi vil før eller senere redusere etterspørselen etter drivstoff og derved undergrave råoljeprisen. DNV sier det trolig skjer innen fem år.

Så lenge to oljefelt har samme avkastning på papiret, vil en investor foretrekke det med minst usikkerhet. Med usikker fremtidig oljemarked vil det foretrukne valget vaere det feltet som blir nedskrevet raskest. Dess lengre tid det tar å starte opp, og dess lenger tid feltet må vaere i produksjon, dess større blir usikkerheten rundt oljeprisen.

Taper kampen

Utvinning fra oljeskifer forårsaker lokale miljøproblemer som jordskjelv og forurenset grunnvann. Men oljeselskapene ser ikke på følger for klima og miljø, så lenge det de gjør er innenfor lovverket. Og i mange land er det lovlig å ta ut skiferolje. De ser at investering i skifer gir redusert økonomisk risiko og mindre usikkerhet rundt fremtidig avkastning sammenlignet med offshorefelt. Så selv om en typisk oljeskiferbrønn har kort levetid, er den økonomiske risikoen ved investering i skiferolje lavere enn å investere i Nordsjøen. Det mener jeg er en viktig grunn til at felt i Nordsjøen taper kampen om investeringene.

Vi bør snart innse at fortsatt oljeproduksjon i Nordsjøen ikke lenger er liv laga dersom det er rimeligere og forbundet med mindre økonomisk risiko å hente ut petroleum andre steder. Oljearbeidere er ikke bønder. Vi må ikke subsidiere «oljå» for å ha nok mat.