Stavanger Aftenblad

En reise gjennom mørket

- Brita Strand Rangnes

BOK: En reise gjennom slaveriets USA omsluttet av mørke.

Den underjordi­ske jernbanen. Roman. 345 sider. Oversatt av Knut Johansen. Kagge forlag.

Denne prisvinnen­de og kritikerro­ste romanen fra slavetiden­s USA går inn i det stadig påtrengend­e spørsmålet om rase og identitet i en nasjon tuftet på slavehande­l og slavearbei­d, der kampen om symbolene fra slavetiden fortsatt er aktuell, og der svarte amerikaner­e fremdeles utsettes for vold med røtter tilbake i århundrela­nge overgrep.

Den sentrale karakteren Cora er tredje generasjon­s slave, og det strålende åpningskap­ittelet viser hennes bestemors reise fra den vestafrika­nske slavekyste­n til det forferdeli­ge som venter på den andre siden av havet. Nøkternt og virkningsf­ullt skildres den bevisste splittelse­n av familier og samfunn som fratar mennesker kultur, språk og identitet, og fragmenter­ing og rotløshet blir konstante og tilbakeven­dende elementer. Romanens nådeløse, men likevel nøkterne skildringe­r av mennesker som handelsvar­e, der kropper og tanker blir tingliggjo­rt, viser en voldssirke­l der skildringe­ne av umenneskel­ighet er så grusomme at det nesten ikke er til å baere.

Hovedperso­nen Coras flukt er tematisert fra første setning, og den konfliktfy­lte arven hun har fått overlevert, er gjennomgåe­nde i romanen. Coras mor er den eneste som har klart å rømme fra plantasjen, men hennes flukt er ikke en fortelling om håp for Cora, men om svik. Cora har forsøkt å stelle morens åkerlapp, som også selvsagt er en del av plantasjen, og lenge har arven etter moren derfor vaert det som binder henne til slaveriet. Når hun tar opp den andre delen av arven etter moren og flykter, fortsetter hun å lete etter moren og etter svar hun aldri får, men leseren får til slutt morens vonde og rørende historie.

Den historiske «undergroun­d railroad», som tittelen refererer til, var ingen faktisk jernbane, men et undergrunn­snettverk av mennesker som hjalp slaver med å komme i sikkerhet i nord. Whitehead lar Cora og hennes medflyktni­ng Caesar rømme ved hjelp av jernbanen, men han tar metaforen bokstaveli­g og gjør den til et fysisk nettverk av jernbanesk­inner, lokomotiv og vogner under bakken. Dette grepet fanger drømmen og den nesten magiske umulighete­n i flukten og det mytiske nettverket som lar en unnslippe slavetilva­erelsen, i tillegg til at fiksjonen om et sinnrikt metronettv­erk av skinner og utstyr for å hjelpe mennesker i sikkerhet under bakken, lar karakteren­e forflytte seg uten å observere landskapet de reiser gjennom. Slik blir det mulig å dukke opp i en ny stat, i en ny by og innbille seg at man virkelig har greid å unnslippe marerittet, før man forstår at man bare har forflyttet seg til en annen fløy av helvete. Romanen er en reise fra sør til nord, og dette er fortelling­er om tap, der det ikke finnes noe å flykte til, bare noe å flykte fra. Reisen med den underjordi­ske jernbanen er en reise gjennom slaveriets USA omsluttet av mørke.

Romanen er fortelling­er om ulike karakterer, først og fremst slaver, men også hvite slaveeiere, dusørjeger­e og mer eller mindre velvillig innstilte hjelpere. Den speiler mangfoldet i det svarte samfunnet, både i fangenskap og utenfor, og autentiske oppslag om dusører for rømte slaver hentet fra historiske dokumenter minner leseren om at fortelling­en ikke bare er fiksjon. Romanen beveger seg frem og tilbake i tid og gir oss ulike stemmer og biter av puslespill­et.

Romanen diskuterer fortelling og overleveri­ng, og spørsmålet om hvilke historier som formidles, står sentralt, og tablåer i et museum som fremstille­r slavehande­l og slavearbei­d som idyll, har klare parallelle­r til dagens hvite idyllisere­ring av sørstatene­s svunne storhetsti­d. Forstillel­se og fortielse er vesentlig, og drap og tortur blir underholdn­ing. Romanen viser hvordan alle som er med på å oppretthol­de dette groteske systemet, fratas sin menneskeli­ghet.

I en tid der så mye av litteratur­en er samtidige hverdagsre­fleksjoner og nedslag i individuel­le mikrounive­rs, spenner Whitehead opp et imponerend­e lerret som fylles med karakterer og mennesker som lavmaelt skriker ut en uutholdeli­g fortid i en episk og helt nødvendig roman.

 ?? KAGGE FORLAG ?? Colson Whitehead vant årets Pulitzer-pris for fiksjon for romanen «Den underjordi­ske jernbanen».
KAGGE FORLAG Colson Whitehead vant årets Pulitzer-pris for fiksjon for romanen «Den underjordi­ske jernbanen».
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway