Jeg er stolt av Statoils forskningspolitikk
ENERGI: Hva er det egentlig Seniortanken vil? De ønsker vel ikke å skru tankegodset 20 år tilbake i tid?
Jeg må innrømme at jeg ikke helt får tak i hvor hen Torvald Sande, Kjell Traa, Hjalmar I. Sunde, Gunnar Berge, Ivar Saetre, Njål Kolbeinstveit, Jostein Soland og Åsleik Rannestad vil med sine angrep på Statoils forskningspolitikk (Aftenbladet 16.10).
Paradigmeskifte
Vi befinner oss nå midt i et paradigmeskifte, hvor store økonomier som Kina, Canada og California setter seg mål om å fase ut kullkraft, diesel- og bensinbiler. Og i land etter land finner det sted et markant skifte til fordel for bl.a. solog vindenergi.
Av naturlige grunner har Norge posisjonert seg langt bak i dette feltet. Oljerikdommene og tilgangen på grønn energi fra vannkraft har gjort at vi utgjør et globalt unntak. Dermed står vi, foreløpig, i spagat mellom hensynet til den nasjonaløkonomiske gevinst ved oljeutvinning på den ene side og produksjon av evigvarende ren vannkraft på den annen side. Vi blir rike på både sort gull og grønn energi. Produksjon av kjernekraft er fortsatt grunnlast i energisystemene i mange industriland, sammen med energi fra kull- og gasskraftverk. Men i dette tiåret ser det ut for at trendene snur. Vi ser også en annen trend som kan vaere like viktig. Energisparing i bygg, industrien og i transportsektorene er en viktig del av miljøpolitikken og for konkurransekraften i naeringslivet. Her ser det for øvrig ut for at folk tar til vettet raskere enn myndighetene er forberedt på. Elbiler er blitt så populaere at Høyre/Fremskrittspartiet har fått panikk og føler seg presset til å trekke i bremsene og foreslå nye avgifter og fjerne fordeler.
Hovedspørsmålene for Norge er hvor langt fram i tid vi kan framskrive økt produksjon av vannkraft? Potensialet er kartlagt, men når vil grensekostnad pr kWh for utbygging av ny kraft i Norge overgå tilsvarende grensekostnader for utbygging av sol og vindenergi? Jeg ser for meg en graf hvor kurven for ny elkraft vil stige, mens den tilsvarende kurven for sol/vind vil falle på sikt. Med dobling av solcellepanelproduksjonen i forhold til dagens nivå vil kostnadene falle med 25 prosent pr. enhet.
Pris på miljøavtrykket
I konsekvensutredninger for energitiltak skal det i samfunnsregnskapet settes en pris på miljøavtrykket. Jeg forstår Seniortankens regneeksempler slik at dette ikke er tatt hensyn til i deres beregninger. CO2-avgiften dekker bare en del av de totale miljøkostnadene, og i tillegg kommer faren for og følgene av global oppvarming. Hvilken pris skal vi sette på dette?
Utbygging av nye, rene energiformer må subsidieres så lenge fossil energi selges til priser som ikke tar hensyn til miljøkostnadene. For vannkraft er situasjonen annerledes, fordi store samfunnsmessige løft fra omkring første verdenskrig og til de store utbyggingene på 1960-70 tallet nå er tilnaermet nedskrevet. Nasjonen Norge og store industrikonserner har over tid tatt de ekstraordinaere kostnadene ved vannkraftutbygging. Pris til industri og brukere var subsidiert fram til 1991.
Etisk spørsmål
Overgang til sol- og vindkraft er både et økonomisk, energi-strategisk og et etisk spørsmål. Etter hvert som miljøkostnadene ved fossil energi internaliseres i olje-, gass- og bensinprisene, vil «economy of scale» føre til at vannkraft, i den grad den er tilgjengelig, og andre fornybare energikilder, styrke sin konkurransekraft og på sikt bli uavhengig av subsidier. Jeg er faktisk litt stolt av at Statoil synes å se lenger enn til sin egen nesetipp i sin forskningsstrategi.