På vandring med plaster og compeed

Før jeg dro til Spania på pilegrimsvandring, inntok jeg bygdas apotek. Her handlet jeg mengder med plaster og compeed. I tillegg fikk jeg beina stelt hos fotpleier, hvor jeg også fikk tips om gode kremer. Det var ikke noe problem å vandre avgårde med alt dette i bagasjen, samtidig som reiselederen hadde med et lite apotek og to leger tilfeldigvis var med på turen. Siste kvelden påpekte en av mine nydelige medvandrere noe av dette, samtidig som hun trakk fram alle de som for tiden er på vandring i verden. De er ikke på vandring fordi de syns det er eksotisk, meningsfullt eller kjekt. De er på flukt! De flykter fra krig, nød og undertrykkelse, og mange av dem har ingenting med seg verken av plaster eller compeed. Jeg hadde tre par sko med meg turen i tilfelle gnagsår og hovne bein. Mange barn og voksne som er på flukt i dag går barbeint. Utfordringen min blir ikke om jeg drar på pilegrimsvandring eller hva jeg tar med meg. Utfordringen min blir hvordan jeg møter mennesker på flukt. Er jeg villig til å dele av min overflod? Er jeg villig til å ta standpunkt når noen ber meg om å signere et opprop for at flere flyktninger skal få komme til vårt rike land? Er jeg villig til å vaere et medmenneske for de som på mirakuløst vis har klart å komme til Norge? Jesus er tydelig: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Matt. 25.40