Bilbransjen skjelver
FREMTIDEN: Når kommer de første selvkjørende bilene, og trenger vi bil i fremtiden?
Få andre i Norge kjenner global bilindustri bedre enn Per Ivar Selvaag. Den utflyttede ryfylkingen ble designsjef i Peugeot-konsernet i ung alder, men for bilbransjen var det ingen overraskelse.
Unggutten hadde før det vaert med å designe flere av de dyreste bilene I verden – som Ferrari og Bugatti. Han var også designeren bak BMW 3 og 4-serien. Så hoppet han av fra bilindustrien og driver nå sitt eget design byrå i fra USA.
Dødsangst i bilbransjen
– Bak kulissene begynner det allerede å se vrient ut for den klassiske salgsmodellen av biler, og alle bilfabrikantene løper rundt med dødsangst i øynene for tiden. Reelle, baerekraftige og fremtidsrettede forretningsmodeller for mobilitetsbransjen vil vokse frem over tid, ettersom man kan begynne å lese mønster i folks adferd rundt automatisert mobilitet. Man kan ikke bestemme slikt for folk, dessverre. Jeg tror selv at vi kommer til å outsource så mange av våre mobilitetsbehov som mulig, fordi roboter og automasjon vil drastisk senke pris på tjenester, sier han.
Autonome biler om ti år
Han er ikke alene om å spå at flere av dagens bilprodusenter om 1030 år vil forsvinne. Bilbransjen har neppe vaert i så stor endring siden Henry Ford lanserte T- Forden.
– Når tror du selvkjørende biler er en realitet for folk flest?
– Tja. Det vil garantert avhenge av hvor man bor. Her i Norge får vi sannsynligvis relativt raskt en høy grad av automasjon. Kanskje innen en 10-15 år. Vanlige biler, med mennesker bak rattet er noe av det mest komplekse man må ta stilling til. Selvkjørende fartøy blir en realitet for folk flest først når man har bestemt seg for å forby ikke-autonome biler. Når politikere er parat til å fortelle folk at alle de privat-investerte trilliardene som kjører rundt på veiene våre i dag dessverre må avskrives, så er det duket for at det kan bli en realitet for folk flest. Og det tror jeg ikke de vil våge på noen år, selv om forbud av salg av forbrenningsmotorer inntrer i overskuelig fremtid.
Tilbake til analogt samfunn Den tidligere bildesigneren er sikker på at vi står foran store endringer, og ikke bare innen bil og transport. – Vi leser ofte om roboter som skal overta jobbene våre, men vi er alle en del av konsumentklassen. Om vi ikke har jobber, hvem skal da kjøpe produktene robotene lager? Intelligent teknologi vil finne opp bedre versjoner av seg selv. Jeg tror derfor at teknologien får en mindre synlig del av våre liv. Vi kommer forhåpentligvis til å vende tilbake til humanistiske disipliner og verdier. At det analoge får mer plass, filosoferer han.
46-åringen er så ofte han kan på besøk i sitt kjaere Ryfylke.
– Hjertet mitt er på Fogn, forteller han.
Tror på bondeyrket Designeren tror Norge og Stavangerregionen over tid vil vende tilbake til å verdsette jordbruk.
– Jeg husker at vi var 4 milliarder folk på jorden da jeg var en liten gutt. Nå er vi 7.5 milliarder. FN mener at det kommer til å flate ut rundt en sånn ca. 10 milliarder. Samtidig ser det ut som om vi må begynne å trekke oss vekk ifra kyststriper rundt omkring i verden. Og så vokser de store ørkenene samtidig som vi gir de grønne lungene våre (regnskoger) hogsten i vold. Alt i alt så ligger det an til mer miljø og geopolitisk trøbbel, mindre fruktbart/stabilt land, langt bitrere kamp om ressurser samt utvikling av teknologi som godt kan legge menneskeheten bak seg. Dette er mange enige om.
Derfor tror jeg at vi alle vil se med helt nye øyne på vårt evige, vakre kulturlandskap som en kilde til ettertraktet, sunn og biologisk mat, i en muligens mer dystopisk fremtid. Jeg håper at bondeyrket vil fremstå som en attraktiv disiplin som det vil vaere gode penger i, selv om de fleste folk i verden neppe vil ha råd til Norsk mat. Vi kan ta et strategisk valg, som nasjon, om at vi skal utvikle landbruket vårt i en tid der det finnes mange, sterke indikatorer på at det kan bli lønnsomt. Det er ikke gammeldags eller bakstrebersk å dyrke mat.
– Elbil er ikke svaret på alle miljøutfordringer.
– Nei. Elon Musk vil kanskje ha oss til å tro det, men det er ikke så enkelt. Og svaret er kjipt for bilgale, pengesterke nordmenn: del av miljøløsningen er å beholde din gamle bil og kjøre den til den ikke vil mer.