Rogaland leverer tross stramme økonomiske rammer

POLITIKK: Rogaland fylkeskommune er den store taperen når vi sammenligner bruken av gamle og nye kriterier i den statlige fordelingen av drøyt

1,3 milliarder kroner til landets båtruter.

Jeg viser til innlegg fra statssekretaer Kristin Holm Jensen (H) i kommunal- og moderniseringsdepartementet i Aftenbladet den 6. november. Her uttaler statssekretaeren at Rogaland er én av fylkeskommunene som tjener mest på endringene i inntektssystemet som regjeringen har innført, og at det derfor er behov for å gi et mer fullstendig bilde av situasjonen basert på Aftenbladets lederartikkel den 31. oktober.

77 millioner kroner for lite

Det er i utgangspunktet korrekt at Rogaland får en samlet positiv effekt av ny kostnadsnøkkel på 356,5 millioner kroner (2015-kroner). Virkningen fordeles over fem år, der fjerdeårseffekten i 2018-kroner utgjør 308 millioner kroner i merinntekter sammenlignet med 2014. Denne endringen ble gjennomført fra og med 2015 og var en konsekvens av at Rogaland hadde fått for lite gjennom det gamle inntektssystemet. Inntektene er fremdeles 77 millioner kroner for lave sett i forhold til fylkeskommunens objektive utgiftsbehov.

Det hører med til denne historien at endringer i kostnadsnøkkelen i perioden 2015-2018 har redusert den varige positive omfordelingsvirkningen fra 356,5 millioner 2015-kroner til om lag 240 millioner 2015-kroner. Noe av dette skyldes naturlige utslag i alderskriteriene, men en betydelig del skriver seg også til tekniske endringer som departementet har innarbeidet i kostnadsnøkkelen. Det blir veldig lettvint å ignorere korreksjonene som er foretatt i årene etter 2015.

Tilskuddsbeløpet mer enn halvert

Det skjer en omlegging av den statlige finansieringen av båtruter og fergesamband i 2018. Omleggingen gir store utslag i rammetilskuddet for Rogaland fylkeskommune. I 2017 bruker fylkeskommunen 160-180 millioner kroner på båtruter, som hittil har blitt dekket av staten gjennom rammetilskuddet. Fra 2018 er det beregnede tilskuddsbeløpet mer enn halvert til drøyt 80 millioner kroner.

Rent faktisk er bortfallet av inntekter hele 113 millioner kroner fra 2017 til 2018, men vi korrigerer skjønnsmessig for det faktum at en av våre båtruter er omklassifisert til fergesamband. For ferger får fylkeskommunen en statlig finansiering som er bedre enn tidligere og som hadde vaert tilstrekkelig til å dekke utgiftene for våre seks fergesamband med et normalt kostnadsnivå. I 2018 og 2019 er merutgifter utover den statlige finansieringen anslått til 60-70 millioner kroner per år, som i stor grad er begrenset til den perioden Tau-sambandet skal vaere operativt.

Varig problem for Rogaland

Det forhold at Rogaland har fått for lite for ferger tidligere ut fra den nye normative modellen, betyr ikke at gjenopprettelsen av denne «feilen» gjør det riktig å innføre et helt tilfeldig sett av kriterier for båtruter, som nå framstår som et varig problem for Rogaland. Jeg synes for øvrig det er litt spesielt at statssekretaeren omtaler opprettelsen av gamle skjevheter fra årene før 2014 som «å komme godt ut i det nye inntektssystemet».

Oppsummert betyr dette i klartekst at fylkestingspolitikerne i Rogaland må omprioritere betydelige midler fra andre sektorer til båtruter og fergesamband samtidig som vi må sørge for en fortsatt effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjon. Den jobben skal vi klare, men jeg vil samtidig sende en sterk oppfordring både til regjering og Storting om å sørge for en finansiering av det framtidige båtrutetilbudet som baseres på relevante kriterier.

Departementet bør prioritere å arbeide videre med utviklingen av sambandsbaserte kriterier også for båtruter, slik den opprinnelige intensjonen var da Møreforskning fikk oppdraget med å lage et forskningsbasert grunnlag for nye normative kriterier for båtruter og fergesamband.

Kom ikke helt i mål

Det lyktes ikke departementet å komme helt i mål i forkant av kommuneproposisjonen for 2018. Jeg har respekt for dette, men oppfatter konsekvensene som svaert dramatiske for Rogaland fylkeskommune. Mens fergekriteriene nå oppfattes som forskningsbasert, oppleves båtnøklene som mer «hjemmesnekret».