Mer bruk av roboter og droner i Statoil
LONDON: Roboter og droner, og dronedekk i stedet for helidekk. Det er framtiden for noen av Statoils nye utbygginger, og det kan bety 15 milliarder kroner mer i inntekter.
Digitalisering gjør at prosjekter som tidligere ikke var lønnsomme, blant annet fordi de ligger langt fra eksisterende infrastruktur eller er for små, nå kan bygges ut.
Statoils mål er å bli ledende på digital teknologi, ifølge konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum. Statoil har derfor laget et såkalt veikart for digitalisering.
– Vi må forenkle og vi må tenke på en helt ny måte, sier hun.
Veien til målet
For noen år siden var Øvrums mål å få bygget en fabrikk på bunnen av havet. Resultatet var Åsgard undervannskompresjon i Norskehavet.
– Åsgard produserer veldig bra og har høy regularitet. Vi har kjempemye utstyr der. Og så har vi tenkt at dette går bra, så kanskje vi kan bruke noe av dette utstyret på et plattformdekk på en ubemannet plattform i stedet.
– Den trenger ikke vedlikehold på havbunnen, så da gjør den nok ikke det over vannet heller, sier Øvrum.
Nå er dette feltet det første steget i en trinnvis teknologiutvikling i årene framover. Nytt mål er en ubemannet installasjon på dypt vann i Brasil.
Pakket med teknologi
Og veien til målet går via de flytende vindmøllene Hywind. Understellet på denne kan også brukes på et prosjekt Statoil kaller Peon. Det ble funnet for 18 år siden, men har ikke vaert lønnsomt å bygge ut før nå, forklarer Øvrum. Det en ny type utbygging der gass skal sendes direkte fra felt til rørledning.
– Peon-utbyggingen er pakket med teknologi. Vi har roboter og droner, og et dronedekk i stedet for helidekk. Dette viser at vi kan bruke ny teknologi og utvikle prosjekter som var utenkelige for bare få år siden.
Øvrum sier at de også har jobbet med å utvikle en egen teknologi for å kunne ha en egen ubemannet produksjonsplattform. En ubemannede brønnhodeplattform har vi med Oseberg Vestflanken 2, og den samme teknologien kan vi bruke til en ubemannet produksjonsplattform på Krafla/ Askja.
– Noe av teknologien har vi, og så setter vi sammen kreative løsninger for framtiden. I stedet for at vi justerer produksjonen manuelt, kan vi nå bruke algoritmer. Dette er litt som cruisekontrollen på bilen, og den jobber vi med nå, sier Øvrum.
Inntekter på 15 milliarder Konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, sier at gjennom bruk av digitalisering og å knytte installasjoner sammen, vil Statoil kunne øke produksjonen med 3 prosent.
I penger betyr dette ekstrainntekter på rundt 15 milliarder kroner (2 milliarder dollar) innen 2025.
Automatisk boring vil kunne redusere kostnadene med rundt 15 prosent. Og digitalisering vil ta ned kostnadene for nye prosjekter med 30 prosent. Operasjonskostnadene vil kunne reduseres med 50 prosent, ifølge Statoil.
– Jeg tror også det er større potensial. Når du ser ting mer på tvers, tror jeg at vi kan få ned kostnadene, øke produksjonen og en bedre produksjonseffektivitet.
Jobber sammen
Øvrum sier at hun og Nylund jobber mye sammen for å få til disse nye løsningene. Og at dette utløser nye muligheter.
Hun forklarer at det er tre områder de jobber med innen digitalisering. Det ene handler om å automatisere repetitive prosesser. Det andre er avanserte analyser av data, og så er det robotisering.
– Vi bruker droner for å sjekke fakler, og for å sjekke utslipp i USA. Og vi bruker det for å inspisere vindmøller.
– Vi har roboter, for eksempel undervannsroboter som ikke kommer fra en supplybåt men som kan lades i sitt eget hus, som en robotplenklipper.
Nylund sier at det også er økt samarbeid mellom sokkel og land.
– Du kan få mye bedre samarbeid, og mye bedre operasjoner, basert på et integrert operasjonssenter vi er i ferd med å etablere, sier han.
– Det er muligheter som ligger der, og det er bare fantasien som setter begrensninger.
Statoils mål er å bli ledende på digital teknologi.