Murer og gjerder skyter opp fra Norge til Nord-Afrika

til den andre stort sett sluttet å komme, sier Thomas Nilsen.

Selv hvis det kommer en ny bølge med migranter vil ikke det norske gjerdet få noen praktisk betydning, vurderer han. Ikke bare fordi man lett kan gå rundt, men også fordi man kan gå opp til gjerdet og søke om asyl.

Grenseavtalen mellom de to landene betyr at man ikke kan bygge i en sone på fire meter rundt grensen. Rent juridisk er man altså allerede i Norge når man står rett foran porten. Derfra har man rett til å søke asyl i Norge og få saken sin behandlet.

75 grensegjerder og -murer Mange steder i verden skyter grensegjerder og -murer i vaeret som i Kirkenes. Mange amerikanere og europeere klager over at USAs president Donald Trump nå presser på for å få bygd en mur langs grensen til Mexico, men Trumps mur er faktisk en del av en global trend.

Antallet fysiske barrierer langs landegrenser har vaert nesten uavbrutt stigende de siste 70 årene.

I 1945 fantes kun én enkelt barriere, langs grensen mellom Kina og Macao. Det går frem av en oversikt som den kanadiske forskeren Élisabeth Vallet fra Universitetet i Québec har foretatt. Tallet steg langsomt frem mot 1989, da verden hadde 17 grensegjerder og -murer. Med jernteppets fall kom det et lite dykk, før stigningen begynte igjen. Siden 2005, da man kunne telle 24 grensemurer og -gjerder, har antallet økt så kraftig at det frem til 2017 har tredoblet seg.

De ferskeste tallene viser hele 75 oppførte eller planlagte barrierer langs verdens landegrenser.

Hvis du er overrasket over hvor kraftig utviklingen har vaert, er du ikke den eneste. Slutten på den kalde krigen endret den folkelige oppfatningen av verden, noe som betyr at mange ifølge Élisabeth Vallet oppfatter grensebarrierer som noe fordums.

I 2012 begynte hun sammen med kolleger å undersøke hvorfor verden plutselig reiser barrierer som aldri før. Den gang antok forskerne at det hadde begynt med terrorangrepet på USA 11. september 2001. Det viste seg imidlertid å vaere galt, forteller Élisabeth Vallet.

– Faktisk kan man se at tendensen begynte før 11. september 2001. Derfor måtte vi revurdere hypotesen vår, sier hun over telefon fra Canada.

Forskerne har derfor sett på utviklingen i de foregående tiårene.

– Vi antok at vi ville se et fall i antallet murer med Berlinmurens fall, og det er en liten endring på grafen, men det fortsetter, sier Élisabeth Vallet.

Forestillingen om en grenseløs verden har sitt utspring i saerlig de store frihandelsavtalene og det økende overstatlige samarbeidet som har dominert den offentlige debatten i Vesten de siste tiårene. I Nord-Amerika har det spesielt vaert frihandelsavtalen Nafta mellom USA, Canada og Mexico. I Europa har det vaert EUs indre marked og Schengensamarbeidet.

Oppmerksomheten rettet mot nedbrytningen av grensene mellom øst og vest fra den kalde krigen overskygget imidlertid en motsatt utvikling på en annen akse.

–Man kunne allerede se at noen grenser mellom nord og sør var i ferd med å bli forsterket, sier Élisabeth Vallet.

Den oppdagelsen har fått forskerne til å innse noe grunnleggende. Terrorangrepet 11. september var snarere en katalysator enn den egentlige utløseren bak økningen av antall grensegjerder.

Forskerne har nådd frem til at de mange nye barrierene er en serie motreaksjoner mot globaliseringen som allerede hadde preget verden før årtusenskiftet.

– Sammenstøtet mellom en globalisert verden og nasjonale og lokale identiteter tårnet seg opp før begynnelsen av det 21. århundre, sier Vallet.

Terrorangrepet på USA i 2001 satte fart på en utvikling som allerede var i gang, forklarer forskeren. Siden akselererte det ytterligere da den arabiske våren brøt ut med uroligheter mellom Midtøsten og Nord-Afrika – og enda mer da flyktningkrisen tiltok i 2015.

Fredsmurer og motmurer

For å virkelig forstå hva som driver byggingen av grensebarrierene må man se på formålene.

Noen av dem skal forhindre voldelige sammenstøt i et konfliktrammet område Barrierer med fredsbevarende formål utgjør imidlertid bare en liten del av de mange gjerdene og murene som skyter opp. Mange handler om helt andre ting.

Tidligere har forskning vist at sannsynligheten for et grensegjerde øker når det er stor ulikhet mellom økonomien i to naboland. Det kan forklare en del av utviklingen, men langt ifra alt, vurderer Élisabeth Vallet.

De aller fleste barrierer er hva Élisabeth Vallet kaller «motmurer». Murer mot migrasjon, mot smugling, mot terrorisme.

Eller – det er i hvert fall slike trusler politikerne viser til. Det gjelder også Donald Trumps mur ved grensen til Mexico. Den handler i virkeligheten om symbolikk, sier Élisabeth Vallet.

– Det finnes allerede en grensemur, og det er ikke behov for mer, men han vil gjerne vise seg frem og demonstrere at han gjør noe, så det er adressert til et hjemlig publikum snarere enn en virkelig trussel, sier hun.

Gjerder mellom EU-land

I Europa er det ikke blitt viet saerlig stor oppmerksomhet til at man har oppført eller planlagt gjerder mellom Norge og Russland, mellom Estland og Russland, mellom Latvia og Hviterussland og mellom Litauen og Kaliningrad, påpeker grenseforsker Gerd Battrup, som er lektor ved Syddansk Universitet.

– Det det som for meg er mer overraskende er at EU-kommisjonen tilsynelatende ikke har forholdt seg til det slovenske grensegjerdet mot Kroatia. Det er jo snakk om en grense mellom to medlemsland, sier hun.

Den begrensede oppmerksomheten rundt de mange nye murene kan skyldes at grensemuren har fått en ny betydning. Mens man med Berlinmuren murte folk inne for å forhindre dem i å reise til Vesten, så bygges de fleste av dagens barrierer for å holde folk ute – migranter, smuglere og terrorister.

Det gir dem en ny status, vurderer Élisabeth Vallet.

– Grensemurer er nesten blitt en politisk norm på å imøtekomme trusler – selv trusler som ikke er ved grensen – og politisk uro internt i landet. Grensemuren har blitt et instrument til det. Det er nesten politisk markedsføring mer enn noe annet. For grensemurer virker ikke, sier Élisabeth Vallet.

At grensemurer ikke virker er et bastant utsagn. I Ungarn falt antallet migranter tross alt markant etter byggingen av de høye gjerdene. Élisabeth Vallet sier at barrierer tvinger folk til å finne nye veier.

– Man kan senke tallet i en periode. Men se på hva som skjedde da man i Europa stengte Kanariøyene. Da flyttet folk til Gibraltar. Så til Lampedusa og så til Malta. Og så gikk noen gjennom Murmansk til Kirkenes i Norge. Vi ser det samme i Sentral-Amerika. Man senker kanskje antallet i en periode, men de vil finne en vei. Også drevet av klimaendringer. Folks trang til å komme seg nordover vil vaere sterkere enn noen mur.

Verdens lengste minefelt

I USA går kritikken av Trumps mur mot Mexico blant annet på at den neppe vil bremse den ulovlige innvandringen i saerlig grad. De fleste kommer lovlig inn i USA og forblir der etter at visaene deres er utløpt.

– Selv om man rasjonelt kan argumentere for at andre teknikker kunne håndtere problemene bedre, så er en mur fysisk og synlig. Den kan dempe noe av frykten – samtidig med at den opprettholder faren. Muren sementerer bokstavelig talt både trusselen og forsvaret mot den uten å fri oss fra bekymringen. Klassisk sikkerhetsligjøring! sier Ole Waever.

At murer og gjerder i stor grad er symbolikk, utelukker ikke at de kan tjene et praktisk formål. Et grensegjerde som Saudi-Arabia har reist mot Irak, ser ut til å ha redusert trusselen fra terrorbevegelsen IS, vurderer Gregory Gause, som er professor i internasjonale relasjoner ved Texas A&M University.

– Vi kan godt si at den saudiske grensemuren mot Irak har virket, i den forstand at IS hadde svaert få angrep i Saudi-Arabia da organisasjonen kontrollerte et område i Vest-Irak, skriver Gregory Gause i en mail.

Klimaendringer

Ole Waever påpeker at de forskansede grensene vil få en saerlig betydning i en fremtid hvor flere vil migrere fordi klimaet endrer seg.

– Mennesker har opplevd klimaendringer tidligere i historien, og man har klart å tilpasse seg etter dem. Når forandringene kan bli et saerlig problem nå, skyldes det først og fremst at de skjer svaert raskt. Men det er også fordi vi har grenser og eiendomsrett i dag. Hvis mennesker kunne bevege seg fritt rundt på kloden ville det bli et vesentlig mindre problem å flytte seg noen hundre kilometer, hvis klimaendringene gjorde det nødvendig, sier Ole Waever.

– Hvis de neste hundre årene av verdenshistorien handler om klimaendringer, som vi i prinsippet godt vil kunne tilpasse oss, så vil grensemurene bidra til å forhindre at den tilpasningen skjer.