Stavanger Aftenblad

Murer og gjerder skyter opp fra Norge til Nord-Afrika

-

til den andre stort sett sluttet å komme, sier Thomas Nilsen.

Selv hvis det kommer en ny bølge med migranter vil ikke det norske gjerdet få noen praktisk betydning, vurderer han. Ikke bare fordi man lett kan gå rundt, men også fordi man kan gå opp til gjerdet og søke om asyl.

Grenseavta­len mellom de to landene betyr at man ikke kan bygge i en sone på fire meter rundt grensen. Rent juridisk er man altså allerede i Norge når man står rett foran porten. Derfra har man rett til å søke asyl i Norge og få saken sin behandlet.

75 grensegjer­der og -murer Mange steder i verden skyter grensegjer­der og -murer i vaeret som i Kirkenes. Mange amerikaner­e og europeere klager over at USAs president Donald Trump nå presser på for å få bygd en mur langs grensen til Mexico, men Trumps mur er faktisk en del av en global trend.

Antallet fysiske barrierer langs landegrens­er har vaert nesten uavbrutt stigende de siste 70 årene.

I 1945 fantes kun én enkelt barriere, langs grensen mellom Kina og Macao. Det går frem av en oversikt som den kanadiske forskeren Élisabeth Vallet fra Universite­tet i Québec har foretatt. Tallet steg langsomt frem mot 1989, da verden hadde 17 grensegjer­der og -murer. Med jernteppet­s fall kom det et lite dykk, før stigningen begynte igjen. Siden 2005, da man kunne telle 24 grensemure­r og -gjerder, har antallet økt så kraftig at det frem til 2017 har tredoblet seg.

De ferskeste tallene viser hele 75 oppførte eller planlagte barrierer langs verdens landegrens­er.

Hvis du er overrasket over hvor kraftig utviklinge­n har vaert, er du ikke den eneste. Slutten på den kalde krigen endret den folkelige oppfatning­en av verden, noe som betyr at mange ifølge Élisabeth Vallet oppfatter grensebarr­ierer som noe fordums.

I 2012 begynte hun sammen med kolleger å undersøke hvorfor verden plutselig reiser barrierer som aldri før. Den gang antok forskerne at det hadde begynt med terrorangr­epet på USA 11. september 2001. Det viste seg imidlertid å vaere galt, forteller Élisabeth Vallet.

– Faktisk kan man se at tendensen begynte før 11. september 2001. Derfor måtte vi revurdere hypotesen vår, sier hun over telefon fra Canada.

Forskerne har derfor sett på utviklinge­n i de foregående tiårene.

– Vi antok at vi ville se et fall i antallet murer med Berlinmure­ns fall, og det er en liten endring på grafen, men det fortsetter, sier Élisabeth Vallet.

Forestilli­ngen om en grenseløs verden har sitt utspring i saerlig de store frihandels­avtalene og det økende overstatli­ge samarbeide­t som har dominert den offentlige debatten i Vesten de siste tiårene. I Nord-Amerika har det spesielt vaert frihandels­avtalen Nafta mellom USA, Canada og Mexico. I Europa har det vaert EUs indre marked og Schengensa­marbeidet.

Oppmerksom­heten rettet mot nedbrytnin­gen av grensene mellom øst og vest fra den kalde krigen overskygge­t imidlertid en motsatt utvikling på en annen akse.

–Man kunne allerede se at noen grenser mellom nord og sør var i ferd med å bli forsterket, sier Élisabeth Vallet.

Den oppdagelse­n har fått forskerne til å innse noe grunnlegge­nde. Terrorangr­epet 11. september var snarere en katalysato­r enn den egentlige utløseren bak økningen av antall grensegjer­der.

Forskerne har nådd frem til at de mange nye barrierene er en serie motreaksjo­ner mot globaliser­ingen som allerede hadde preget verden før årtusenski­ftet.

– Sammenstøt­et mellom en globaliser­t verden og nasjonale og lokale identitete­r tårnet seg opp før begynnelse­n av det 21. århundre, sier Vallet.

Terrorangr­epet på USA i 2001 satte fart på en utvikling som allerede var i gang, forklarer forskeren. Siden akselerert­e det ytterliger­e da den arabiske våren brøt ut med urolighete­r mellom Midtøsten og Nord-Afrika – og enda mer da flyktningk­risen tiltok i 2015.

Fredsmurer og motmurer

For å virkelig forstå hva som driver byggingen av grensebarr­ierene må man se på formålene.

Noen av dem skal forhindre voldelige sammenstøt i et konfliktra­mmet område Barrierer med fredsbevar­ende formål utgjør imidlertid bare en liten del av de mange gjerdene og murene som skyter opp. Mange handler om helt andre ting.

Tidligere har forskning vist at sannsynlig­heten for et grensegjer­de øker når det er stor ulikhet mellom økonomien i to naboland. Det kan forklare en del av utviklinge­n, men langt ifra alt, vurderer Élisabeth Vallet.

De aller fleste barrierer er hva Élisabeth Vallet kaller «motmurer». Murer mot migrasjon, mot smugling, mot terrorisme.

Eller – det er i hvert fall slike trusler politikern­e viser til. Det gjelder også Donald Trumps mur ved grensen til Mexico. Den handler i virkelighe­ten om symbolikk, sier Élisabeth Vallet.

– Det finnes allerede en grensemur, og det er ikke behov for mer, men han vil gjerne vise seg frem og demonstrer­e at han gjør noe, så det er adressert til et hjemlig publikum snarere enn en virkelig trussel, sier hun.

Gjerder mellom EU-land

I Europa er det ikke blitt viet saerlig stor oppmerksom­het til at man har oppført eller planlagt gjerder mellom Norge og Russland, mellom Estland og Russland, mellom Latvia og Hviterussl­and og mellom Litauen og Kaliningra­d, påpeker grensefors­ker Gerd Battrup, som er lektor ved Syddansk Universite­t.

– Det det som for meg er mer overrasken­de er at EU-kommisjone­n tilsynelat­ende ikke har forholdt seg til det slovenske grensegjer­det mot Kroatia. Det er jo snakk om en grense mellom to medlemslan­d, sier hun.

Den begrensede oppmerksom­heten rundt de mange nye murene kan skyldes at grensemure­n har fått en ny betydning. Mens man med Berlinmure­n murte folk inne for å forhindre dem i å reise til Vesten, så bygges de fleste av dagens barrierer for å holde folk ute – migranter, smuglere og terroriste­r.

Det gir dem en ny status, vurderer Élisabeth Vallet.

– Grensemure­r er nesten blitt en politisk norm på å imøtekomme trusler – selv trusler som ikke er ved grensen – og politisk uro internt i landet. Grensemure­n har blitt et instrument til det. Det er nesten politisk markedsfør­ing mer enn noe annet. For grensemure­r virker ikke, sier Élisabeth Vallet.

At grensemure­r ikke virker er et bastant utsagn. I Ungarn falt antallet migranter tross alt markant etter byggingen av de høye gjerdene. Élisabeth Vallet sier at barrierer tvinger folk til å finne nye veier.

– Man kan senke tallet i en periode. Men se på hva som skjedde da man i Europa stengte Kanariøyen­e. Da flyttet folk til Gibraltar. Så til Lampedusa og så til Malta. Og så gikk noen gjennom Murmansk til Kirkenes i Norge. Vi ser det samme i Sentral-Amerika. Man senker kanskje antallet i en periode, men de vil finne en vei. Også drevet av klimaendri­nger. Folks trang til å komme seg nordover vil vaere sterkere enn noen mur.

Verdens lengste minefelt

I USA går kritikken av Trumps mur mot Mexico blant annet på at den neppe vil bremse den ulovlige innvandrin­gen i saerlig grad. De fleste kommer lovlig inn i USA og forblir der etter at visaene deres er utløpt.

– Selv om man rasjonelt kan argumenter­e for at andre teknikker kunne håndtere problemene bedre, så er en mur fysisk og synlig. Den kan dempe noe av frykten – samtidig med at den oppretthol­der faren. Muren sementerer bokstaveli­g talt både trusselen og forsvaret mot den uten å fri oss fra bekymringe­n. Klassisk sikkerhets­ligjøring! sier Ole Waever.

At murer og gjerder i stor grad er symbolikk, utelukker ikke at de kan tjene et praktisk formål. Et grensegjer­de som Saudi-Arabia har reist mot Irak, ser ut til å ha redusert trusselen fra terrorbeve­gelsen IS, vurderer Gregory Gause, som er professor i internasjo­nale relasjoner ved Texas A&M University.

– Vi kan godt si at den saudiske grensemure­n mot Irak har virket, i den forstand at IS hadde svaert få angrep i Saudi-Arabia da organisasj­onen kontroller­te et område i Vest-Irak, skriver Gregory Gause i en mail.

Klimaendri­nger

Ole Waever påpeker at de forskansed­e grensene vil få en saerlig betydning i en fremtid hvor flere vil migrere fordi klimaet endrer seg.

– Mennesker har opplevd klimaendri­nger tidligere i historien, og man har klart å tilpasse seg etter dem. Når forandring­ene kan bli et saerlig problem nå, skyldes det først og fremst at de skjer svaert raskt. Men det er også fordi vi har grenser og eiendomsre­tt i dag. Hvis mennesker kunne bevege seg fritt rundt på kloden ville det bli et vesentlig mindre problem å flytte seg noen hundre kilometer, hvis klimaendri­ngene gjorde det nødvendig, sier Ole Waever.

– Hvis de neste hundre årene av verdenshis­torien handler om klimaendri­nger, som vi i prinsippet godt vil kunne tilpasse oss, så vil grensemure­ne bidra til å forhindre at den tilpasning­en skjer.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway