Glad for at han fikk juling av de norske
ALPINT: – De slo meg. Men de var de beste konkurrentene jeg kunne ha, sier alpinstjernen Bode Miller (40) om sine norske konkurrenter.
Han har noen dager gammelt skjegg, caps, godt humør og er en del av Eurosports ekspertteam under OL.
Amerikaneren er den største av dem alle. Ikke når det gjelder antall medaljer, for da blir han slått ned i støvlene av Kjetil André Aamodt med ni OL- og VM-gull. Men som Aamodt selv sier, en av dem som også er tv-ekspert i Sør Korea:
– For meg er det tre storheter i alpinverden: Alberto Tomba, Hermann Maier og Bode Miller.
Vennlig og pratsom
Så her sitter han, mannen som ble amerikanernes egen gullgutt, olympisk- og fire ganger verdensmester. En ekstrem utøver som ble betegnet som festløve, kontroversiell, playboy, en atlet med spesielle meninger.
Det er bare få måneder siden Miller sa offentlig at karrièren var over, selv om hans siste renn skulle vise seg å bli VM i Beaver Creek i USA i 2015.
– Da jeg kom opp som alpinist, var Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus de beste. Jeg konkurrerte mot dem omtrent i ti år. De slo meg. Men de var de beste konkurrentene jeg kunne ha og jeg søkte råd hos dem, sier Miller.
– Du ble betegnet som en rebell i alpinmiljøet. Ser du slik på det selv også?
– Jeg prøvde bare å gjøre det jeg måtte for å oppnå suksess i sporten. Noen ganger trenger et individ noe annet enn en gruppe, eller det som er normalt.
– Jeg passet ikke inn i den individuelle boksen, verken når det gjelder livsstil eller skikjøring. Og da blir du fort kalt en rebell fordi du går mot det normale. Jeg forstår hvorfor det ble sagt, men det føltes aldri slik for meg.
Foreldrene var hippier
Han forteller at han hadde en uvanlig oppvekst, med tre søsken som ble litt overlatt til seg selv. I hjemmet til familien Miller var det enkelt. Det rant til og med en bekk gjennom huset.
– Jeg visste aldri om noe annet, så det føltes ikke rart. AErlig talt, da jeg kom til verdenscupen i alpint, syntes foreldrene mine at det var merkelig, men så ble de vant til det. Og så var det ikke så fremmed lenger. Men jeg fikk så definitivt en annen inngang til sporten enn de fleste andre, sier Miller.
Norske Martin Andersen (54) var Millers trener i flere år. Han ledet Miller frem mot de to første OL-medaljene kom i Salt Lake City i 2002, begge sølv.
Laget i knestående
Andersen, involvert i Stabaek og driver av Kolsåsbakken, husker at han etter to år som trener for USAs alpinlag overtok herrenes slalåmlag. Det skjedde etter en omorganisering.
Laget var i knestående. Miller var ung og vill, men også en dyktig atlet som ville gjøre ting på sin måte. Det var hans bakgrunn, oppdragelse og oppvekst som hadde formet ham.
Andersen prøvde ikke å temme amerikaneren. Det ville aldri ha fungert. Treneren måtte lure inn ny informasjon og måter å gjøre ting på, uten at Miller med sine saeregenheter la merke til forandringene.
Likte regler
I 2007 brøt Miller med det amerikanske landslaget og flyttet i campingvogn på vinterstid. Han vant utfor på Kvitfjell, men i Kitzbühel gikk det rett vest i skliduken. Under VM i Bormio mistet han skien og kjørte videre på én.
Privat ble det også noen oppturer og nedturer. Søskenbarnet skjøt og drepte en politimann, og ble selv skutt. Broren, som var en god snowboardkjører, døde i en alder av 29 år.
Bode Miller selv var i rettslig tvist om et av sine barn, og da kona ventet deres førstefødte, aborterte hun.
– Mange utøvere som har vaert i idretten lenge, sliter med livet etter karrièren. Hvordan har det vaert for deg?
– Det har gått greit, men det er et viktig tema. Mange får det tøft. De blir deprimerte. Det handler om berømmelse, at du er vant til å bli gjenkjent og vil vaere i senter for oppmerksomheten. Egoet ditt blir stimulert. Du har en personlighet med drives av konkurranse, forklarer Miller.