Digital påskekrim

GJESTEKOMMENTAR: Dan Browns lettleste bok inviterer til dype refleksjoner over temaet kunstig intelligens.

Det er påske og tid for krim. Det er visstnok ikke de dramatiske bibelske påskehendelsene som er årsaken til at vi vil lese, se og høre krimhistorier i påsken, men en enkelthendelse for snart hundre år siden. Relasjonen mellom krim og påske skal kunne spores tilbake til 1923, da avisoverskriften ‘Bergenstoget plyndret i natt’ stod på trykk i landets aviser. Dette var en reklamekampanje for en ny krimroman. Folk oppfattet det som en nyhet og det skapte stort oppstyr. Dette skal etter sigende vaere starten på epoken der vi forbinder påske med krim og mysterier.

Bokanbefaling

Den siste romanen jeg leste var «Origi»n av Dan Brown. Jeg koste meg glugg i hjel med en bok som litteraturkjennere i både VG og NRK sier inneholder en rekke plattheter og flate karakterbeskrivelser. De om det.

Det som appellerte mest til meg i denne boken, som i de fleste andre av Browns bøker, er alle de vitenskapelige og kunsthistoriske referansene og detaljene. Denne gang er det kunstig intelligens og datasimuleringer som danner bakteppet. Dette er et hot tema om dagen.

Og det kan vaere skummelt. Den berømte britiske fysikeren Stephen Hawking, som døde tidligere denne måneden, advarte oss mot den raske utviklingen av kunstig intelligens - Artificial Intelligence (AI).

Han sa at AI kan vaere det beste som har skjedd oss, eller det verste.

Det kan transformere eller ødelegge samfunnet vårt. Krimingrediens, altså.

Siris overmann

«Opprinnelse» handler om en genial dataekspert og futurist som hevder han har funnet svaret på verdens to viktigste spørsmål. Hvor kommer vi fra, og hvor går vi? Akkurat da han skal kringkaste svaret, blir han drept. I kjent Brown-stil er det så klart for at hovedpersonen, symbolforskeren og professorhelten Robert Langdon, skal løse mysteriet og finne ut hva dataeksperten hadde oppdaget. Underveis blir vi kjent med Mr. Winston, som viser seg å vaere en digital, personlig assistent. Langdon beskrev denne som «It’s like having Siri on steroids». Det er ikke grenser for hva Winston kan utrette ved hjelp av AI og hvilken «relasjon» datamaskinen kan bygge til både Langdon og hans vakre kvinnelige medhjelper.

Brown sin personlige assistent Winston går iPhone-Siri en høy gang, og kanskje er det ikke en totalt urealistisk fremtidig personlig assistent Brown fantaserer om? Men bokens digitale fremtidssenarier stopper ikke med personlige assistenter. I Browns verden bygges det også en super datamaskin og en datamodell som kan simulere livets opprinnelse og gi svaret på hvor vi kommer fra og hvor vi går.

Simulering av livet

Brown spinner videre på et reelt eksperiment fra 1950-årene. Forskerne Stanley Miller og Harold Urey fra USA utførte eksperimenter med en såkalt ursuppe. En blanding av gassene ammoniakk, hydrogen, metan og vanndamp ble utsatt for kraftig elektriske utladninger. Målet var å skape mer kompliserte organiske stoffer, og utvikle liv. De klarte å påvise dannelse av bla. aminosyrer. Brown tar dette uendelig mye lengre. Han lar datamodeller vaere i stand til å simulere forholdene i eksperimentet, og han utvider dette til å vaere en simulering av starten på liv på kloden vår. En utvikling som skal ta millioner av år, kjører superdatamaskinen gjennom på noen få dager.

Vi er milevis fra å kunne simulere virkeligheten på den måten Brown skisserer, og så vidt jeg kan forstå er det urealistisk. I boken forklarer Winston at hans tidligere skaper (den avdøde geniale dataeksperten) i detalj klarte å modellere atmosfaerens dynamikk og havets strømninger. Han laget en perfekt modell over verden som så kunne «spoles» tilbake til tidenes opprinnelse, eller fremover, for å avsløre hvordan vi kommer til å utvikle oss.

Maskinlaering og bedre varsel Vaervarsling er et eksempel på hvordan en datamodell av en fysisk virkelighet kan brukes til å forutsi en tilstand. Vi «spoler» vaermodellene frem og tilbake, og på denne måten lager vi et virtuelt vaer som vi bruker til statistikk og til varsler. Vaervarsling er som kjent befengt med stor usikkerhet, og jo lengre frem og jo mer detaljert vi prøver å varsle vaeret, jo vanskeligere er det. Browns liv-modellering er uendelig mer komplisert enn å varsle vaeret. For å beskrive dynamikken i atmosfaeren, havet eller i Miller-Ureys ursuppe, må vi bruke ikke-lineaere likninger som vi ikke klarer å løse eksakt. Nyttig å huske på når boken leses.

Istedenfor å forbedre de fysiske modellene våre, bruker forskere nå i økende grad maskinlaering, som er en viktig gren av AI. Her gjøres det fantastiske fremskritt hver dag. Datatilgang, lagringsplass og regnekraft er de viktigste innsatsfaktorene, og disse har eksplodert i omfang. Det er blant annet derfor Siri og den futuristiske Wilson kan imitere menneskelig oppførsel. Nå brukes også denne teknikken i både klimamodeller og vaervarsel. Erik Kolstad ved Bjerknessenteret i Bergen forteller at meteorologer tar i bruk blant annet maskinlaering og anvendt statistikk for å forbedre sine varsler.

Påskerefleksjoner

Hva skjer når datamaskinene blir så intelligente som Winston? I Browns bok blir det dramatikk og etiske dilemmaer, og vitenskapen gjør så store fremskritt at verdensreligionene er i ferd med å kollapse. Vitenskap og religion settes opp mot hverandre, men avslutningsvis penser boken innom behovet for fruktbar sameksistens og avslutter optimistisk. Dette er ikke en høylitteraer roman, men en lettlest påskekrim som inviterer til dype refleksjoner rundt tematikk som passer perfekt i denne høytiden.

Hva skjer når datamaskinene blir så intelligente?