Gås på Finnøy søker flere gjess til redningsaksjon på Faerøyene
FINNØY: Han biter deg i leggen av en grunn: Gåsemor må få ruge i fred for at rasen ikke skal bli utryddet hjemme på Faerøyene.
Han løfter på vingene og tar fart. Gassen liker ikke hvis noen blir for naergående. For nå er det parringstid og da tar han sine oppgaver på alvor.
Og de krever sin mann. For hjemme på Faerøyene er faerøysk gås svaert truet. Derfor vil faerøyingene ha hjelp – fra Finnøy. For her finnes noen eksemplarer av arten. Og det genmaterialet vil faerøyske landbruksmyndigheter gjerne ha.
Øystein Eggebø klatrer over porten og får seg et kjapt nebbnapp i leggen. Bonden har hatt faerøysk gås i snart 20 år. Nå ligger noen egg til ruging, og Eggebø vil gjerne ha kontakt med andre som har faerøysk gås.
– Jeg har solgt litt, men har ikke notert hva de heter. Så da håper jeg de kan ta kontakt med meg, sier han.
Gressklipper
Så hvordan har det seg at Finnøy ble et slikt sentralt sted for faerøysk gås sin framtid? Jo, forklaringen er ganske enkel: Leif Inge Lura fra Stavanger, mer interessert i rasefjaerfe enn de fleste, hadde noen venner i Mandal. De hadde fått kontakt med Faerøyene i forbindelse med et ullprosjekt. Det endte med at de importete gjess.
Men i Mandal er det flått. Gjess tåler ikke flått. Så da overtok Lura dem. Han hadde flere gåsarter, og da de begynte å parre seg på tvers, ble de faerøyske sendt til Finnøy. Siden har Øystein Eggebø hatt faerøysk gås. Og det passer ham godt, siden han er interessert i fugl og har flere høneraser, kalkun og påfugl.
– Jeg har noen frukttraer. Gjessene spiser gresset rundt dem, så slipper jeg å klippe det, sier Eggebø.
Jakten på den faerøyske gåsen i Norge begynte egentlig da Nina Saether, leder av Norsk genressurssenter, var på samling med nordiske kolleger på Faerøyene i august 2016. Da fikk de høre at den landets egen gås var truet, og at det skulle finnes noen eksemplarer i Norge.
– Så jeg tok kontakt med en kontakt i gåsemiljøet. Han satte i gang sitt nettverk. Så dette handler om en nordisk vennetjeneste, der vi hjelper hverandre med å ta vare på våre husdyrgenetiske ressurser, sier Saether.