Politisk nei til mer vindkraft, men NVE ga konsesjoner likevel

ROGALAND: Fylkespolitikerne satte et tak på 3 TWh vindkraft. Men til nå er det gitt konsesjoner som utgjør mer enn tre Høg-Jaeren vindparker i tillegg til dette.

I 2009 godkjente Miljøverndepartementet fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Det var den første i sitt slag i Norge, og ble hyllet av davaerende miljøog utviklingsminister Erik Solheim som «nybrottsarbeid når det gjelder kartlegging og regionale avveiinger for å legge til rette for utbygging av vindkraft».

Det ble i denne planen definert såkalte ja-områder og neiområder. Innenfor de anbefalte ja-områdene skulle det legges til rette for at det kunne bygges ut vindkraftproduksjon på rundt 3 TWh (1 terrawattime er 1 millard kilowattimer) i fylket, forutsatt at naermere konsekvensutredninger viste at det var greit.

– Vi fikk veldig mange søknader inn, og vi var positive i høringsuttalelsene til mange konsesjoner, sier Terje Halleland, tidligere fylkespolitiker i Rogaland og nå stortingsrepresentant for Frp.

–Vi fulgte vindkraftplanen, helt til vi fant ut at vi stort sett var de eneste som fulgte den. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat, red.anm.) fulgte den ikke i det hele tatt.

Konsesjoner på 3,8 TWh

I Rogaland er det bygget ut 1,2 TWh vindkraft. Sammen med de vindparkene som er under bygging, vil fylket i løpet av kort tid ha en produksjon på 2,8 TWh vindkraft. Og til sammen er det gitt konsesjoner på 3,8 TWh i Rogaland. 0,8 TWh tilsvarer mer enn tre Høg-Jaeren-vindparker, som har 32 vindturbiner.

– Vi ga veldig mange konsesjoner, men det var ingenting som ble bygget ut. Så da søknadene kom inn og det ble politisk behandlet, uttalte vi oss derfor på det grunnlaget at vi ikke hadde vindkraft, sier Halleland.

– Men så satte vi ned foten og sa at hvis rammebetingelsene endrer seg for vindkraft, og det blir sånn at vindkraft plutselig blir lønnsomt, får vi hele Rogaland tapetsert med vindmøller. Og det var aldri meningen, poengterer han.

Endring i 2012 Elsertifikatordningen ble innført i 2012, og den førte til nettopp dette. At utbyggingene ble mer lønnsomme.

Halleland forteller at det var mange av de samme selskapene som var involvert på eiersiden. Disse søkte på mange konsesjoner, og fikk ofte flere.

Ingen krav

Frp-politikeren, som i dag sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mener at det burde vaert satt et krav til at de beste prosjektene ble prioritert og at de andre konsesjonene ble tilbakelevert.

– Men det ble aldri praktisert, og så ble det et annet politisk flertall i fylkeskommunen. De har gitt konsesjoner ut fra det som er bygget, og ikke det som det er gitt konsesjoner for. Nå må vi ta utgangspunkt i hvilke konsesjoner vi har gitt, og hvilke arealer vi har tilgjengelig.

I strid med planen

Halleland mener det er en del områder der vi bare må akseptere at det blir bygget ut vindkraft.

– Men jeg synes at det er et behov for å tenke helhetlig. Vi ser at dette er store inngrep som ikke er reverserbare. Jeg har følt at det har vaert så mange konsesjoner at det har vaert litt på lykke og fromme. Vi har ikke helt sett konsekvensene av dette.

Fylkesmannen i Rogaland har klaget på flere av konsesjonstildelingene fra NVE. I klagene pekes det på at vedtakene er i strid med fylkesdelplanen for vindkraft.

I en klage på Gilja Vindkraftverk fra 2016 heter det at «Fylkesmannen viser til at det er gitt flere konsesjoner i «nei-områder» i fylkesdelplanen, og mener at vindkraftprosjektene i Rogaland burde vaert lokalisert i de områdene der konfliktnivået er lavest».

Et annet eksempel går enda lenger tilbake i tid. I 2009 ble det gitt konsesjon til Bjerkreim Vindpark, som i dag er under bygging. Til sammen skal rundt 70 vindmøller stå klar til å produsere strøm i 2019. Norsk Vind Energi står for bygging og prosjektledelse, og det tyske investeringsselskapet Luxcara eier vindparken.

I 2010 gikk davaerende fylkesmann Harald Thune hardt ut mot konsesjonen fra NVE. Han uttalte at tre av vindkraftkonsesjonene ligger inne i nei-områdene. Davaerende fylkesordfører Tom Tvedt (Ap) hadde også uttalt året før at han syntes det var «oppsiktsvekkende» at NVE