Hvem skal betale syrisk regning?

BRUSSEL: Norge og EU sier tvert nei til gjenoppbygging i Syria før en troverdig politisk prosess er i gang. Men mye kan bygges uten at man kaller det gjenoppbygging.

Syrias president Bashar al-Assad kan ikke bombe sitt eget land i stykker og så forvente at Vesten skal betale for gjenoppbyggingen, mens han selv nekter å forhandle om en politisk løsning på den sju år gamle borgerkrigen.

Det er det klare budskapet fra EU og Norge før den store giverlandskonferansen for Syria.

–Før en troverdig politisk prosess er i gang, er det ingen givere som ønsker å gå inn i Syria med langsiktig bistand, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Økonomiske muskler Giverlandskonferansen går av stabelen i Brussel 24. og 25. april. Et forberedende møte på teknisk nivå ble arrangert i Oslo for få dager siden.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier EU vil bruke sine økonomiske muskler aktivt for å legge press på Assad.

– Vi vil begrense oss til nødvendig humanitaer støtte. Den økonomiske gjenoppbyggingen vil ikke starte fra vår side før en solid FN-ledet politisk overgangsprosess er i gang, sa hun nylig på en pressekonferanse i Brussel.

Søreide har bekreftet at Norge står sammen med EU i dette spørsmålet.

Dilemma

Bekymring er at Assad skal miste interessen for politiske kompromisser etter hvert som regimet vinner fram på bakken i Syria.

Samtidig er behovet for gjenoppbygging enormt. Men en situasjon der Assad beholder makten, mens vestlige land tar regningen, framstår som politisk uspiselig.

Spørsmålet er likevel et vanskelig dilemma for europeiske land. En viktig grunn er at det i første rekke er den syriske sivilbefolkningen som rammes når Europa nekter å legge penger på bordet.

Samtidig er gjenoppbygging en nødvendig forutsetning for at de syriske flyktningene som har kommet til Europa, skal flytte hjem igjen.

– Men vi må ikke presse syrere til å dra tilbake for tidlig heller. Mange områder er ikke trygge, sier Søreide.

Dreining i innsatsen

Ifølge henne er en dreining i bistanden allerede i gang, både hos Norge og hos andre givere.

Innsatsen dreies over mot tiltak som kategoriseres som humanitaer støtte, men som ligger helt i grenselandet opp mot det som kalles tidlig gjenoppbygging. Blant annet er det snakk om støtte til grunnleggende helsetjenester, skoler og vannforsyning.

–Men dette er langt unna full gjenoppbygging, som vil komme til å ta veldig lang tid og koste veldig mye penger, sier Søreide.

Norge stiller bare i år med 2,25 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene.

Verdenssamfunnet er innstilt på å bidra også til gjenoppbyggingen, forsikrer utenriksministeren.

– Men det kan ikke skje på en slik måte at det legitimerer det Assad har gjort mot sin egen befolkning, sier hun.

(NTB)