De dropper gudstjenesten og velger heller hytta på fjellet
KIRKE: – Jeg velger ikke vekk Gud selv om jeg velger vekk søndagens gudstjeneste klokka 11, sier Janne Skumlien Myrland, og serverer ferske rundstykker til hyttefrokosten.
Denne morgenen er de ni til frokost på hytta i Sirdal, ikke langt fra løypene i Hønedalen. Familien Skumlien Myrland har besøk av venner.
– Vi er på hytta stort sett hver helg i skisesongen, sier Janne.
Det betyr at de ofte dropper å gå på gudstjeneste. Det er de ikke alene om. I årsrapporten til Stavanger bispedømme heter at kirkegjengere er mindre lojale enn før. I mindre grad ser de det som en plikt å gå til gudstjeneste. Prester melder også at hyttelivet er en sterk konkurrent til kirkegang.
– En skitur kan vaere vel så gudssøkende som å gå på gudstjeneste, sier Frode Myrland.
Frode og Janne fikk seg hytte for fem år siden. Hun, oppvokst med snø på Østlandet, ville at skigleden skulle gå i arv til ungene, Emilie (12) og Trygve (9).
– Hytta har blitt viktigere enn vi kunne forestille oss, sier Janne, som er prestedatter også oppvokst i kirkebenkene.
Møter Gud i naturen
– Min mor var glad i friluftsliv, men søndagene gikk vi i kirken siden far skulle preke, sier hun til Aftenbladet.
Hennes barn får derfor av og til velge bort gudstjenesten. Hjemme i Sandnes går familien i Gand kirke. Janne synger også i kirkekoret.
– Jeg liker gudstjenester med mye klassisk musikk, sier Emilie (12).
Trygve (9) synes ikke alltid det er like spennende å gå i kirken. Av og til velger han det bort.
– Men det er ikke alltid så lett å komme unna, sier han med glimt i øyet.
Naer Gud
Far Frode er gammel speider og tar gjerne sine samtaler med Gud i naturen.
– Å sitte rundt leirbålet var min gudstjeneste. Det er når jeg er ute, jeg får den naere relasjonen til Gud. Hytta er mitt fristed. Her får jeg frisk luft, får beveget meg – og får mer tid med ungene, sier han.
– Vi har travle jobber. Å velge hytta er også et verdivalg, sier Janne.
Hytta ikke skylda alene
Prester Aftenbladet har snakket med, deler inntrykket om at hytta ofte trumfer gudstjenesten.
– Vi bor i en region med mye penger. Folk reiser hyttene sine, sier Karen Margrete E. Mestad, høgskolelektor i praktisk teologi ved VID.
– Jeg skjønner godt at folk velger hytta, sier Günter Theiss, byprest i Sandnes.
Mestad tror imidlertid årsaken til dalende deltagelse på gudstjenesten, er sammensatt.
– Jeg gjør det selv – vi vil gjerne i kirken, men velger ofte håndballturnering med ungene, sier hun.
– Treninger og kamper foregår søndag formiddag. Det har blitt mer av dette de senere årene, og her må foreldre stille, sier sokneprest i Egersund Ingun Stokstad Barane. – Hvorfor er kirkegjengere mindre lojale nå enn før?
– Det henger sammen med trender i resten av samfunnet. Vi er mindre lojale til banken og forsikringsselskapet også. Vi gjør det som passer oss best, som gir oss best utbytte, tror Mestad.
Theiss, som inntil nylig var sokneprest i Gand, sier de der jobber målrettet for å holde høy kvalitet på gudstjenesten. Det betyr involvering av frivillige, musikk, profilering i sosiale medier og stram liturgi.
– Hvis menigheter på tross av målrettet jobbing opplever dalende deltagelse, er min oppfordring å tenke utenfor boksen. Kan kirken nå flere om gudstjenesten legges til søndag kveld? spør Theiss.
Ingun Stokstad Barane er ikke er fremmed for tanken:
– Mange kristne forsamlinger vi konkurrere med, har møter på kveldstid. Vi bør se på muligheter for å endre på dagens praksis,