Langdryg, gammel mordgåte
TV: Tre timer med en langdryg, gammel mordgåte kan gjøre langfredagen ekstra lang i selskap med Leif GW Perssons legendariske politihelt og hans saerheter.
Den døende detektiven Sjanger: Krimdrama. Nasjonalitet: Sverige 2018. Manus:
Basert på Leif GW Perssons roman. Skuespillere: Rolf Lassgård, Helena af Sandeberg, Henrik Norlén. Lengde: 3 episoder a 1 time. Vises: NRK på langfredag (alle episodene).
Du har den ensomme alkisen. Den grå og utslitte. Autisten. Og i rekken av krimheltklisjeer har vi nå kommet til den som får beskjed fra legen om å endre livsstil hvis vedkommende ikke vil dø, men som ignorerer alle råd og heller spiser vodka og drikker béarnaise i smug. Si hei til Rolf Lassgård som Leif GW Perssons politilegende Lars Martin Johansson, nå pensjonist. For tredje gang spilles han av Rolf Lassgård i en tv-serie basert på romanene.
Det er legen hans som gir Johansson ferten av et 30 år gammelt drap på en liten jente, som fortsatt er uoppklart.
Mens han er lenket til rullestolen etter hjerneslag, får han ved hjelp av gamle kolleger tilgang til sakens dokumenter. I tillegg til spørsmålet om hvem som gjorde det, er spenningsmomentene også hva som skjer om man finner morderen i en sak som er strafferettslig foreldet. Og om Johansson i det hele tatt vil overleve etterforskningen.
Johanssons metode også en type profilering bygd på både fordommer og intuisjon.
Den er visualisert, slik at vi får et slags tilbakeblikk på hva som faktisk skjedde.
Mordsaken er i seg selv spennende nok, det samme er miljøet som gradvis pensles ut. Overraskelsene er få, pokerfjes er mangelvare. Og for å vare i tre timer, må den tvaeres ut med Johanssons skiftende humør og barnslige trass.
Minst halvparten av de tre timene handler om Johanssons pensjonistliv, som kanskje går mot slutten. Likevel blir temaet alderdom, helse og død for feigt belyst til at det griper. Griper gjør heller ikke de moralske dilemmaene som mordgåten fører til i saerlig grad.
Rolf Lassgård bidrar med sin sedvanlige godslige sjarm og autoritet. Hans innsats som den pensjonerte politimannen er et pluss i en altfor lang påskekrim.
Overraskelsene er få, pokerfjes er mangelvare. Og for å vare i tre timer, må den tvaeres ut med Johanssons skiftende humør og barnslige trass.