Uforløst om Rocket Man
SAKPROSA: Alt vi ikke vet om Kim Jong-un, Nord-Koreas Rocket Man, men også ganske mye vi ikke trenger å vite.
Sun Heidi Saebø: Kim Jong-Un. Et skyggeportrett Cappelen Damm
Det eneste som er sikkert ved det forestående toppmøtet mellom
Nord-Koreas uberegnelige leder, Kim Jong-un, og USAs minst like uberegnelige leder, Donald J. Trump, er at alt er usikkert. Kanskje setter de seg ned overfor hverandre ett eller annet sted i Sverige, Mongolia eller Sveits, og blir enige om å avlyse den apokalyptiske konkurransen om hvem som har den største atomknappen. Like sannsynlig er det at det skjer noe som gir den ene eller den andre anledning til å avlyse stevnemøtet.
Ingen bør vaere overrasket om både Pentagon, CIA og det amerikanske utenriksdepartementet febrilsk leter etter noe som kan provosere Trump til å bli hjemme. De vet, som Sun Heidi Saebø skriver i konklusjonen på sitt detaljrike portrett av regimet i Nord-Korea, at «nordkoreanerne behersker det taktiske spillet i forhandlingssituasjoner til fulle.»
To gode forhandlere
Før hun visste om det overraskende toppmøtet, skrev Saebø: «Du må vaere veldig, veldig tålmodig når du snakker med dem. De er svaert detaljorientert. De er gode på å forhandle.» Trump er, for å si det forsiktig, noe annerledes skrudd sammen.
Vi vet mer om den amerikanske presidenten enn vi har godt av, og mindre om regimet i Nord-Korea enn sunt er. Det siste forsøker Sun Heidi Saebø å rette på i en ambisiøst anlagt, men dessverre bare halvt vellykket bok om Kim-dynastiet og det lukkete landet tre generasjoner diktatorer med tilnaermet gudestatus, har holdt i et jerngrep de siste 70 årene.
Boken er merkelig ujevn. Den siste halvdelen er langt mer velorganisert og velskrevet enn den første, selv om det blir i overkant mange detaljer også der. «Skal vi komme tettere på Kim Jong-Un, må vi gå omveier», skriver hun. Det er rett, men omveiene blir noen ganger så kronglete at leseren går seg vill. I første halvdel baerer teksten også preg av å lene seg tungt på fremmedspråklige kilder, mens denne smitten er borte i andre halvdel.
Drapet på halvbroren
Det dramaturgiske grepet med å bruke drapet om Jonguns halvbror, Kim Jong-nam, på flyplassen i Kuala Lumpur i februar i fjor, som et gjennomgående tema, fungerer dårlig. Hun klarer ikke å dokumentere at hendelsen har den betydning hun gir den. Boken er desidert best når hun kronologisk beskriver den politiske utviklingen gjennom de mange rundene med tøvaer etterfulgt av nye provokasjoner, dialog avløst av sanksjoner. Det er også ekstremt nyttig å bli minnet om at konflikten også kan ses fra et annet perspektiv enn det amerikanske og sørkoreanske.
Framstillingen mangler ikke bisarre innslag, som når hun beskriver laboratoriet i Pyongyang hvor forskere skraper eggstokkene ut av tusenvis av frosk for å øke diktatorens potens, eller forsøkene på å få Kim Il-sung og Kim Jongil til å leve til de ble 120 år. Fascinerende er også detaljene om den underjordiske jernbanen og de 19 stasjonene som er reservert for Kim-familien, og den ville luksus de lever i, mens landet gjennomlever sultkatastrofer, utrenskninger og mangel på det meste.
Vi trenger mer kunnskap for å kunne vurdere om regimet i Pyongyang virkelig er patologiske løgnere og avtalebrytere, slik haukene i USA hevder, eller om det finnes en form for rasjonalitet bak handlingsmønsteret deres. Dette behovet er ikke mindre i en tid hvor det samme kan sies om mannen i Det hvite hus. Sun Heidi Saebø har åpenbart denne kunnskapen. Med en langt strammere redigering kunne dette blitt boken alle burde lest før det eventuelle toppmøtet.