Olav Abrahamsen til minne

Det er i dag 28. mars ett år siden Olav Abrahamsen døde. Olav Abrahamsen ble født 20.april 1948, og døde 28.mars 2017, naer 69 år gammel. Kreft og behandling for dette resulterte i et redusert immunforsvar, og dette var årsaken til at livet hans ikke kunne berges.

Jeg ble kjent med Olav en gang på midten av femtiårene da vi var to av ongane i gadå. Vi var begge svaert heldige i oppveksten fordi vi hadde foreldre med god økonomi. Olav var likevel den mest privilegerte da han til og med hadde en bestefar som eide en hel fabrikk ved Våland skole. Det var en supermorfar Olaf Nilsen kalt Sekkanilsen som gjorde alt for oss.

Det var mest i barn- og ungdommen jeg hadde den beste kontakten med Olav. Han flyttet til Bergen for å studere ved NHH etter at han hadde jobbet som revisorassistent i Oslo for å få praksis til sitt studie i Bergen.

Etter endt utdannelse som siviløkonom ble han produktsjef i AS Denofa og Lilleborg Fabriker i Oslo. Fra 1978 fikk han jobb som markedskoordinator hos Jonas Øglaend AS i Sandnes og senere regionsjef og disponent i MK Sandnes AS.

Olav ble senere økonomisjef i Trallfa AS før han ble ansatt i SR-Finans og stelte med marked, administrasjon, personal og økonomi. Etter dette ble Olav viseadm.direktør i GE Capital Finans AS for senere og bli admi.direktør i samme firma.

Etter en kort periode som egen naeringsdrivende ble han ansatt som leder for Actas avd.kontor i Stavanger. I Acta-konsernet var Olav ganske lenge blant annet som prosjektleder, adm.direktør, prosjektleder for markedsavdelingen, administrasjonssjef for Acta Kapitalforvaltning ASA samt senere Compliance officer for Acta Kapitalforvaltning ASA.

De siste årene var han engasjert i Emtek AS, Ipak AS, Dolly Dimple AS. Siste arbeidsplass var Stolt Finans der han var veldig ettertraktet og jobbet frem til sin død.

Olav, oppkalt etter sin bestefar Olaf Nilsen, var min beste barndomskamerat, og vi var sammen i tykt og tynt. Familien hadde også hytte i Sirdal som ble flittig brukt saerlig ved hver påske. I voksen alder fikk Olav og Runi egen hytte i Sirdal samt hytte på Kalvøy, som begge ble brukt i ferier og helger. Olav likte å kjøre bil, og helt fra han tok lappen i 1966 kunne han ta lange turer i distriktet.

Jeg var ganske imponert over hans kunnskaper om bilkjøring. En tid senere fikk han diplom for å ha bestått rattmesterprøven for bil.

Olav var en dyktig og positiv person med mange interesser. Han var ryddig, strukturert, målbevisst og hadde mange venner. For meg var han helt avgjørende for at jeg hadde en slik god barndom og ungdomstid. Jeg husker ham best med bare kjekke opplevelser av en svunnen tid. Veldig trist for alle at han ikke fikk leve lenger.

Minnene og savnet av ham vil leve lenge.

Lars S. Waage