«Alt handler om miljø.» Eller?

KOMMENTAR: Miljø er det som fikk Miljøpartiet de grønne inn på stortinget, men det er den andre politikken som avgjør om de får bli. Folk flest stemmer ikke på de som vil ta fra dem penger.

MDG har laget rap-video: «Å ikke stemme grønt, det er å stemme for å dø. For alt handler om miljø».

MDG har vaert med oss i 30 år, men det er først det siste tiåret økt oppmerksomhet rundt klima og miljø har ført til et løft for partiet. Sammen med en stor innsats fra mannen med miljøroperten, Rasmus Hansson, som i 2013 ble valgt inn som MDGs første stortingsrepresentant.

Men hva nå? Et parti på stortinget kan ikke bare mene noe om miljø, og skal de prøve å bli et grønt folkeparti? Da må de begynne å snakke om andre saker.

Voksesmerter

Det er da voksesmertene begynner å kjennes og sprekkene i fundamentet blir synlige. Selv om stemningen er på topp under landsmøtet, strever partiet med å finne seg selv utenfor miljøboblen.

Det viste seg blant annet i debatten rundt Acer. Den førte til et stort antall utmeldinger fordi mange mente at partiet ble trukket for langt til høyre.

Og den siste tidens partimålinger, viser en oppslutning på bare rundt 3 prosent. Det er enda dårligere enn valgresultatet i fjor høst, da partiet tapte stemmer i siste sving til SV.

De stanger nå derfor hodene i taket, for å prøve å finne sakene som kan trekke tilbake velgerne.

MDG nasjonalt lider nok litt fordi MDG i Oslo har fått så mye oppmerksomhet. Der handler det mye om transport og om å redusere bilbruken. Det er ikke noe en person fra bygde-Norge klarer å forholde seg til.

I oljefylket Rogaland har vel alle fått med seg at MDG ikke er noe saerlig stor fan av oljeindustrien. De er heller ikke begeistret for den petrokjemiske industrien, som bruker oljen fra Norge til å lage plast.

Økonomisk vekst er et skjellsord.

Grønn økonomi

MDG prøver å innføre et nytt element i norsk politikk. Altså verken høyre eller venstre, men grønt.

Men hva er for eksempel grønn økonomisk politikk?

Før landsmøtestart, uttalte avtroppende talsmann Rasmus Hansson i Politisk Kvarter på NRK at den saken partiet bør jobbe for framover er mer ferie og fritid for arbeidstakere. Da skal vi også få mindre i lønn, men det er ifølge Hansson noe folk vil. Tid er nemlig mer verdifullt enn penger for folk, mener han.

Lønnen skal ikke kuttes, men den reduserte arbeidstiden skal i hovedsak erstatte reallønnsøkninger.

Men dersom reallønnen ikke øker, hva skjer da?

Hvert år stiger prisene på varer vi kjøper. Det kalles inflasjon. Det skjer hele tiden. Reallønnsvekst betyr at lønnen stiger mer enn prisstigning, sånn at vi får litt bedre råd.

Dårligere råd

Med MDGs politikk får vi mer fritid, men vi får også over tid dårligere råd. Partiets svar på dette er å innføre såkalt sirkulaerøkonomi. Det betyr at i stedet for å kjøpe nytt, skal vi reparere og bytte og dele ting med hverandre.

Det er bra, til en viss grad. Men økt etterspørsel øker produksjonen og aktiviteten i økonomien. Og slutter vi å kjøpe ting, blir det mindre aktivitet i norsk økonomi.

Et fall i konsumet kan også føre til økt arbeidsledighet. Og legger vi til at det ikke er klart hva de 150.000 som mister jobben i oljesektoren skal drive med etter MDGs planlagte avvikling, kan vi se for oss en mulig eksplosjon i arbeidsledigheten.

Det vil da føre til økte utgifter og mindre skatteinntekter for staten. Og i verste fall økonomisk stagnasjon.

Pengebruk

Omstilling bort fra petroleumsindustrien kommer allerede til å kreve store investeringer, som begrenser det økonomiske handlingsrommet, ifølge MDGs partiprogram.

Partiet vil prioritere grønn omstilling fremfor store utvidelser av velferdsstaten.

Så hva blir det da med velferdsstaten? Hvem skal for eksempel betale for å ta vare på de eldre, i den kommende eldrebølgen?

Hansson hadde svaret klart. Eldrebølgen kan vi takle ved at flere av oss får mer fritid. Da kan vi bruke mer av denne tiden til å ta oss av egne foreldre.

For her ligger svaret. MDG mener nemlig at frivillige og ideelle organisasjoner er en viktig del av velferdstilbudet.

Derfor vil de blant annet legge til rette for at frivillige og ideelle aktører skal kunne delta i offentlige anbudsprosesser. Og de vil la barnehagen «vaere en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet».

Men hva med all fritiden da? Det virker som den lett kan bli spist opp av frivillig, ubetalt, arbeid. Litt å tenke på her, altså.

Litt svevende

MDG-folk bryr seg. Om miljøet, om mennesker, om barn og ungdom, om rusavhengige og de psykisk syke, og om de gamle. Og de plukker plast og vil gjenskape norsk natur.

Men den grønne ideologien er litt svevende, litt drømmende. Vi lever ikke isolert fra verden. Vi importerer og eksporterer varer, og er del av verdensøkonomien.

Vi kan ikke late som vi kan leve på ren luft, natur og kjaerlighet. Eller at vi kan reparere den gamle vaskemaskinen i all evighet. Vi kan ikke gi folk mer fritid, mindre penger og kutte jobber, og tro at alt bare vil gå seg til.

På landsmøtet debatteres de grønne og menneskelige sakene.

Det kan godt vaere vi kunne ha godt av å leve litt mer nøkternt. Men folk flest stemmer ikke på et parti som sier høyt at de vil gi dem dårligere økonomi.

Nyvalgt talsperson Arild Hermstad mener at de kan bli et grønt folkeparti på langt sikt. Men at på kort sikt er det bedre å snakke om andre politikkområder med utgangspunkt i miljøpolitikken.

Det har han nok rett i. Akkurat nå har MDG mer å vinne på å fortsette å snakke om miljø og mer om de naere sakene, enn å snakke om mer fritid og nedgang i lønn.