La oss slå ring om Domkirkehøyden
BYUTVIKLING: Enkelte arkitektkolleger i Stavanger er stadig ute og argumenterer for å legge busstrafikken i sentrum tilbake over domkirkehøyden, i alle fall er det den «løsningen» man peker på som en akseptabel trafikk avvikling for kollektivtrafikken i sentrumssonen (se bl.a. SA 16.04.18 og SA 02.05.18).
En annen kollega, nå avdøde arkitekturprofessor Sverre Fehn ved Arkitekthøgskolen i Oslo, sa ofte i samtaler med våre studenter: Husk at dersom det finnes et vakkert byrom i en av våre norske byer, kan dere vaere sikre på at trafikkplanleggere leter seg fram til nettopp dette området og ødelegger det.
Denne spissformuleringen falt med bakgrunn i planlegging og prosjektering i 1970-årene. Jeg trodde vi var kommet lenger i 2018.
Farlige trafikksituasjoner
I et bysentrum med få parker og små oppholdsrom for fremtidige beboere, men med det eldste stående domkirkebygg i Norge og tilhørende uterom, ser noen planleggere likevel for seg at det kan presses inn busstrafikk i det følsomme området mellom Torget og Domkirken/Byparken. Lange leddbusser, med passeringer mange ganger i timen, vil dele kirkebakken og Domkirkeplassen i to bruksområder og kan bevirke farlige trafikksituasjoner.
Avkjøringslommer ligger klar Undertegnede har i mer enn 30 år arbeidet med planlegging av det utvidede Stavanger sentrum, blant annet som prosjektleder for byens første «helhetsplan»/kommunedelplan for sentrum med tilhørende stedsanalyse, vedtatt enstemmig i 1996. Gjennom disse årene utarbeidet vi flere idé-prosjekter og gjennomførte en rekke utredninger og workshops for de sentrale uterommene og for overordnede gang- og kjøre traseér. I diverse reguleringsplaner for arealer på begge sider av Havneringen (Østre Havn, Holmenområdet, Skagenkaien, Sjøhusrekken, Blå promenade) ble det innarbeidet busslommer for mindre/normale busstørrelser (ikke leddbusser). I dag ligger slike avkjøringslommer ferdig opparbeidet langs Havneringen, klare til å ta i mot den helt nødvendige nullen-bussen.
Mitt forslag til fremtidige buss-traséer i sentrum er på denne bakgrunn: Riv dagens utdaterte bygninger langs Jernbaneveien og legg flere «bølgeslag» med parallelle kjørefiler og bussfelt innover/bakover i området.
Visuell, grønn fond
Oppstillingsfilene bør adskilles av trerekker som samlet kan danne en visuell, grønn fond for Breiavatnet i sør. La de inngående bussruter/leddbusser stoppe her, og send deretter de reisende i praktiske småbusser på overgangsbillett i «ustoppelig» shuttle-trafikk rundt i Havneringen mellom sentrumshalvøya og Blå promenade.
Utbygging av eventuelle boliger og naeringsvirksomhet i Holmen-området vil i fremtiden kreve pulserende busstrafikk nettopp i Havneringen. De sentrale busstoppene vil ligge som tangenter til sentrumshalvøya; i Olav Vs gate, på Skagenkaien, på Holmen, i Østre Havn, i Klubbgata og ved Obstfelders plass. Mellom disse stoppestedene bør sentrumsområdet med uterom forbeholdes barn, voksne og eldre – lekende, sittende, gående og syklende – og selvsagt servicebiler i morgentimene. Dette er ikke et miljø for store leddbusser.
Se i denne forbindelse utkast til Plan 2086: Stavanger stasjon – Stavanger sentrum, datert 12.02.2008, med tilhørende illustrasjon datert 01.02.2007, som fremdeles bør finnes i kommunens arkiver. Her er utvidede kjørearealer og svingebevegelser vist i både Olav Vs gate, Jernbaneveien og Kongsgata. Dette planforslaget, som ble utarbeidet i forbindelse med eventuell bygging av nytt tinghus og ny bybaneterminal på Jernbaneområdet, ble ikke realitetsbehandlet.
Må ikke bare vektlegge byggehøyder Det er selvsagt ikke bare videre utbygging med byggehøyder og god tilgjengelighet som må vektlegges og utredes i det eldste sentrumsområdet i Stavanger. Hvordan vi kan ta vare på historiske bystrukturer og bygningsmessige attraksjoner, oppholdssoner og grønne arealer, er like viktig – og vil i fremtiden bety stadig mer – når byen med de mange sentraene vokser.