Om hunder kan føle skam? Tøys og tull, sier filosof
BOK: – Jeg mener det er dekning for å si at hunden din elsker deg. Dens kjaerlighet er nok annerledes enn din kjaerlighet, men ordet er dekkende, sier filosofen som har skrevet bok om å forstå dyr.
– Jeg fikk en fin tilbakemelding fra kona, som sier hun forstod hunden vår bedre etter å ha lest boken, smiler Lars Fr. H. Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen
Etter å ha tatt for seg kjedsomhet, ondskap og ensomhet i tidligere bøker, kastet Svendsen seg over det han muntert og uoversettelig kaller et «pet project». Resultatet er den ferske Kagge-utgivelsen «Å forstå dyr», med undertittelen «Filosofi for hunde- og katteelskere».
Selv elsker Svendsen begge deler: Bikkja han er avbildet med på forfatterportrettet, er hans egen hund Luna, av rasen whippet – som han sier er «kattaktig». Kattene han hadde før var burmeserne Lasse og Geir, som han mener var «hundete» med sin evig din-hengivenhet.
Og han mener altså at det er innafor å si at kjaerligheten er gjengjeldt.
– Mange hunde- og katteeiere kaller dyrene for «barna sine»?
Han humrer litt, og sier om seg og sin egen hund:
– Man kan si vi er venner, vi deler jo liv. Den relasjonen vi har til dyr er ikke en mindreverdig relasjon enn den vi har til mennesker. Det er likevel en annen relasjon. Men har folk lyst til å kalle dem barna sine, ja vel – bare de er innforstått med at det ikke er menneskebarn og at de behandler dem bra, som de dyrene de er, sier filosofen, og medgir at det er lett å menneskeliggjøre dyrene. Kanskje gjør vi det mer enn før.
– Vi har nok likevel alltid hatt tendensen. Det er forståelig. Et av argumentene mine i boken er at vi ikke kan unngå å menneskeliggjøre dem, sier han:
– Skal vi prøve å forstå dyr, må vi trekke veksler på vår egen psykologi. Du må begynne med din egen psykologi for å forstå hundens.
La hund vaere hund
Samtidig gjelder det å kjenne til hva som kjennetegner dyreartene vi har tatt inn i hus – og ofte seng.
– Skal du forstå dyret, må du forstå hvordan det skiller seg fra deg. Hunder som i for stor grad behandles som mennesker av sine eiere, er sjeldent saerlig lykkelige hunder. Du må la hunden få vaere hund, og da må du forstå litt om hvordan den erkjenner verden, sier Lars Svendsen, og maler frem en skildring av hvordan en hund oppfatter verden med nesen først.
– Den vil ha en annen erfaring av verden enn deg – plukke ut andre sider av verden som relevante. Så i en viss forstand lever jo du og hunden i forskjellige verdener. En hund lukter ikke bare hva som er foran deg nå, men også hvem som har gått der før deg, som om den sanser fortid i nåtiden.
Pendelen har svingt i biologien; fra at menneskeliggjøring «var totalforbudt», mens man de siste årtiene gir større åpning. Språk har vaert sentralt for filosofene.
– De har ofte ansett at tenkning er noe som foregår i språk. Har man ikke språk, kan man ikke tenke. Har man ikke språk, har man ikke bevissthet – og da kan man ikke føle smerte. Men det er åpenbart at det foregår mye tenkning i verden også utenfor klassen av vesener som har språk, sammenfatter Svendsen, som påpeker hvordan mann og hund har «ganske mye felles».
– Vi er pattedyr med en god del fellestrekk, som visse overlappinger i hjernearkitektur og nervesystem, og i atferd. Dermed er det ukontroversielt å si at hunder kan føle smerte. Mens andre tilstander – som ensomhet og sorg – blir mer kompliserte. Der er det vanskelig å gi noe klart svar på om de besitter evnen til å gjøre slike erfaringer.
– Mitt utgangspunkt er å si noe om at vi kan forstå dyrene et stykke på vei, og at vi kan si noe om hva som foregår i deres bevissthet.
Må ha bremser
– Men vi er nødt til å ha noen bremser, advarer han: – Ellers løper disse antropomorfismene fullstendig løpsk, og man tillegger dyrene all verdens fantastiske egenskaper. Det må jo vaere opp til den enkelte dyreeier, men det har neppe saerlig mye med virkeligheten å gjøre.
Helt klar er han om en annen, stående fristelse for menneskene: Å vurdere dyrene våre som om de er moralske vesener som oss selv.
– Folk snakker for eksempel om hunder som føler skyld eller skam: Tull og tøys, den gjør ikke det! Den mistrives med å ha vakt din misnøye, det er det som foregår, sier Svendsen, og trekker i neste øyeblikk frem barnedrap blant våre naere slektninger:
– Hunnsjimpanser som forsyner seg med andre hunnsjimpansers små barn og gnafser dem i seg mens mor må se på, eller hanngorillaer som dreper andres avkom, er ikke uvanlig. (NTB)