Et varslet nederlag
LEDER: Det politiske jordskjelvet som har rammet Socialdemokratarna i Sverige er et kraftig varsko til den norske venstresida.
En meningsmåling publisert av den svenske storavisen Dagens Nyheter mandag viser at det innvandringsfiendtlige Sverigedemokratarna (SD) har en oppslutning på 20 prosent blant svenske velgere, drøyt tre måneder før svenskene skal velge ny Riksdag i september. I samme måling får det sosialdemokratiske partiet 24 prosent. Justert for feilmarginer er det dekning for å si at de to partiene er jevnstore blant velgerne i Sverige. Sosialdemokratene (S) har aldri hatt så dårlige målinger i mai måned i et valgår siden man begynte å samle inn slike data i 1979.
Dersom Frp og Ap hadde vaert jevnstore på meningsmålinger i Norge (i stortingsvalget i høst fikk Ap 27 prosent, mens Frp fikk 15) ville det vaert oppsiktsvekkende nok. Men i Sverige, hvor SD har vaert ignorert og idiotforklart av det politiske etablissementet, er en slik framgang intet mindre enn et jordskjelv.
I Sverige, hvor Sverigedemokraterna har vaert ignorert og idiotforklart av det politiske etablissementet, er en slik framgang intet mindre enn et jordskjelv
Dersom denne målingen, som ikke er enestående, blir reflektert i valget, vil det bety at SD ikke lenger kan ignoreres. Det diskuteres allerede hvordan de konservative Moderaterna skal forholde seg til SD i et forsøk på å danne ny regjering.
Nå er det selvsagt lenge til september, og derfor litt tidlig å konkludere rundt konkrete regjeringsalternativer, men det later til å vaere svaert sannsynlig at et flertall på borgerlig side vil bli vanskelig å oppnå uten en eller annen form for avtale med SD.
Bak nedgangen for sosialdemokratene ligger det enda mer dystre tall. For det viser seg at mange av de nye velgerne til SD kommer fra - nettopp sosialdemokratene. Og dette til tross for at partiet i seinere tid har vedtatt en strammere innvandringsog asylpolitikk. Mye tyder på at denne kursendringen har kommet for seint til å overbevise. Slik sett likner dette på situasjonen i Norge, hvor den nye innvandringspolitiske talsmannen i Ap, Masud Gharahkhani, har skapt mer forvirring enn klarhet.
Statsminister Stefan Löfven har ikke maktet å dreie debatten fra kulturkrig (som også er den banehalvdelen Sylvi Listhaug trives best på her i Norge) og over til de økonomiske grepene som kan gi bedre integrering av dem som allerede er ankommet. Mange velgere kjenner på en sterk angst for at svensk kultur og identitet er truet, og stemmer på partiet som målbaerer denne angsten.