Kampen om å gjenerobre privatlivet vårt er så vidt i gang
BRUSSEL: Facebookgrunnlegger Mark Zuckerberg beklager at selskapet hans er blitt misbrukt til løgn, bedrag og valgmanipulasjon. Beklager, beklager, beklager…
Han sa det selv, da han tirsdag kveld deltok i en høring med Europaparlamentets partiledere, som imidlertid ikke virket spesielt overbeviste.
Ifølge lederen av den liberale gruppen, belgiske Guy Verhofstadt, har Zuckerberg allerede sagt unnskyld 15–16 ganger – ved to anledninger i fjor og tre i år, hvor vi ennå ikke har kommet lenger enn til mai. Så hva kan tallet bli innen utgangen av året? Og hvor mye kan man legge i Zuckerbergs unnskyldninger?
Facebook-sjefen var neppe i tvil om at han befinner seg i en troverdighetskrise, som handler om mye mer enn Facebook.
Det handler også om en verdikamp mellom sentrale europeiske verdier og en amerikanskdominert IT-bransje, som i fravaer av annet enn et minstenivå av regulering har kunnet trenge inn i privatlivene våre, gjennomhulle skattesystemene våre og opptre som om hemmelige algoritmer og dataspionasje var naturgitte fenomener, som motsetter seg ansvar og etiske diskusjoner.
EUs skatte- og monopolsaker mot IT-giganter som Google, Apple og Amazon markerte et vendepunkt i denne verdikampen, som altså tirsdag ble fulgt opp av høringen av Mark Zuckerberg. Det stopper imidlertid ikke her.
Med EUs nye databeskyttelsesordning – GDPR – som trer i kraft i dag, har EU også innledet en storstilt motoffensiv overfor IT-bransjens invasjon av privatlivet vårt.
Kraftig skyts
Fra og med i dag kan det vanke merkbare – og ikke bare symbolske – bøter, hvis virksomheter, foreninger eller myndigheter misbruker data om oss og privatlivet vårt. Og framover skal profilene våre på sosiale medier også vaere «født lukkede» for andre, inntil vi selv gir tillatelse til å åpne dem. I dag er det omvendt.
For et selskap som Facebook er det kraftig skyts: Det er et frontalangrep på en virksomhet som riktignok i årevis har fått lov til å kalle seg et sosialt medium, men som i bunn og grunn er en profittjagende medie- og annonsevirksomhet, som har gjort dataspionasje og krenkelser av privatlivet vårt til en forretningsmodell. Og dét er det – unnskyldninger eller ei – stadig.
Det var nettopp derfor Zuckerberg også uttalte seg vagt da han ble spurt om ting som Facebooks såkalte skyggeprofiler: Opplysninger om facebookbrukere som ikke selv ante at Facebook kjente til vennene og kontaktene deres, eller opplysninger om folk som slett ikke er på Facebook. Den slags opplysninger har f.eks. blitt innhentet via Facebook-brukere som har gitt Facebook tilgang til venne- og kontaktlistene sine, som Facebook deretter har kopiert.
Selv hvis Facebook avbryter slik praksis, vil firmaets forretningsmodell tilsi at de søker og utnytter data på annet vis. Derfor har kampen om gjenerobringen av privatlivet vårt også bare så vidt begynt, og foreløpig med EU som den største drivkraften.
Amerikanske politikere følger slaget fra sidelinjen, mens kommuniststyret i Kina – som den absolutte motpolen – har sett nytteverdien i å vite alt om borgerne sine, og er i ferd med å utvikle et reelt IT-diktatur.
Hemmelige algoritmer
Skal man gi Facebook noe, er det at våre krav til selskapet heller ikke alltid er like enkle: Vi krever at firmaet rydder opp i falske nyheter, løgner og hemmelige brukerkonti, som kan forstyrre demokratiske valg og offentlig debatt, men da reiser folk som den britiske brexit-forkjemperen og Trump-vennen Nigel Farage et nytt problem: Hvordan kan det ha seg at stadig faerre folk leser innleggene hans? Har han blitt utsatt for en slags sensur, fordi Facebook i jakten på ekstreme synspunkter har innrettet algoritmene sine slik at også han behandles som en mann med ekstreme ideer?
Eller som Farage, som nå er gruppeleder i Europaparlamentet, spurte Zuckerberg tirsdag:
– Vil du erkjenne at Facebook i dag er en plattform som ikke behandler alle synspunkter upartisk?
Det gjør fravaeret av åpenhet og demokratisk kontroll til et sentralt problem: Vi aner ikke hvordan Facebooks algoritmer ser ut, og dermed hvordan selskapets sortering foregår og hvem som er ansvarlig for utarbeidelsen av dem.
Det er ikke kun et Facebook-problem. Den amerikanske forskeren og forfatteren Safiya Noble har i en ny bok avslørt hvordan også Googles verdensomspennende søkemotorer er fylt med subjektive vurderinger og valg, som opp igjennom årene har ført til anklager om både rasisme, sexisme og stigmatisering, når man f.eks. brukte søkeord som «Asian girls», «black girls» og så videre.
Hvordan kan man så føre tilsyn med hemmelige algoritmer? Hvem klager man til? Og hvordan beviser man anklager?
Zuckerbergs arroganse er et beslektet problem. Facebook-stifteren har eksempelvis ikke villet nedlate seg til å stille opp i det britiske parlamentet, selv om britiske politikere har presset på for en høring om det britisk-baserte Cambridge Analytica. Og også Europaparlamentet måtte tirsdag nøye seg med såpass kort tid at Mark Zuckerberg fikk parert de mest ubehagelige spørsmålene.
Han rakk imidlertid å si unnskyld. For 15. eller 16. gang…