Rebellen som ble voksen
OREGON: Borte er den kontroversielle sitatmaskinen. I stedet tenker Henrik Ingebrigtsen (27) mer og mer over om livet som omreisende ektemann og friidrettspappa er verdt det.
– Jeg setter veldig pris på å ha noen som venter på meg når jeg kommer hjem. Det er motiverende å vite at du har noen som setter pris på deg på den måten.
Der Henrik Ingebrigtsen tidligere likte å komme seg bort på månedslange treningsleirer og likte det ensomme livet på veien, er det litt andre tanker som går gjennom hodet hans nå.
To dager etter at han giftet seg 7. april, dro han til USA på treningsleir. Der er han fortsatt. Borte fra kona og datteren. Kanskje er det derfor han akkurat nå sitter på et hotell i Portland, USA og forteller Aftenbladet om alle gavene han har kjøpt til de som venter hjemme.
– Jeg håper bare at datteren min kjenner meg igjen når jeg plutselig dukker opp. Det er klart, du tenker på sånne ting. – Har du blitt en myk mann? –Kanskje litt? Jeg vet ikke. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å bli sånn, men du får jo helt andre prioriteringer når du får deg familie. Jeg føler fortsatt at jeg har litt rebell i meg. Jeg liker raske biler og motorsykler. Og jeg sier fortsatt det jeg mener, men den biten er nok mindre viktig enn før.
Alt eller ingenting
Èn måned i Sør-Afrika i januar. Sju uker i USA i april og mai. Sommeren i høyden i St. Moritz. Treninger. Konkurranser. Flyplasser. Hotellrom.
Er det verdt det? Spesielt når du vet at de to siste sesongene på mange måter har blitt ødelagt av skader? Er det verdt å bruke så mye tid borte fra de en setter høyest når den sportslige gevinsten er høyst usikker og den økonomiske oppsiden aldri kommer til å gjøre deg rik?
Henrik Ingebrigtsen har ingen problemer med å innrømme at han i vinter gikk til trenerpappa Gjert og ga beskjed om at det var nå eller aldri. En ny sesong uten resultater ville koste for mye. Da ville han vaert ferdig.
–Jeg mistet hele forrige sesong med hamstringskade. Det er klart, du ofrer mye for dette. Du må sitte igjen med noe hvis det skal vaere verdt det. Både sportslig og økonomisk, sier Ingebrigtsen.
I så måte kunne ikke sesongåpningen utendørs i Palo Alto i begynnelsen av mai vaert en bedre bekreftelse. Med 13.16,97 på 5000-meteren i California beviste han for seg selv – og alle andre – at Henrik Ingebrigtsen ikke er ferdig. Han leverer fortsatt på skyhøyt nivå.
Derfor er Eugene spesielt Fredag kveld løper han 2 mile (3219 meter) i Eugene, Oregon. Målet er en tid rundt 8,15. Men det er også en annen grunn til at Henrik Ingebrigtsen trigges ekstra av nettopp dette stevnet.
Det var her, for nøyaktig ett år siden, at han slo opp hamstringskaden som gjorde at han måtte operere låret og avbryte fjorårsesongen.
– Jeg kjente på det da vi kom til Oregon nå. Det kom noen negative tanker. Det som skjedde i fjor er fortsatt ferskt. Men krasjer du på motorsykkel, må du sette deg på sykkelen igjen så kjapt som mulig. For meg er det viktig å løpe akkurat dette stevnet og komme meg gjennom på en god måte, sier Ingebrigtsen.
Han sliter fortsatt litt med å ligge komfortabelt i konkurransefart. Musklene bruker tid på å vende seg til tempoet på 2425 kilometer i timen som må til for å kjempe i toppen på en 1500 meter – som fortsatt er favorittdistansen.
Det kommer seg gradvis, men balansen mellom utvikling og tilbakefall er fin.
– Han kan bli for ivrig. Lysten til å komme tilbake til toppen er så stor. Men det tar tid, sier trenerpappa Gjert Ingebrigtsen.
Jeg mistet hele forrige sesong med hamstringskade. Det er klart, du ofrer mye for dette. Du må sitte igjen med noe hvis det skal vaere verdt det. Både sportslig og økonomisk.
Henrik Ingebrigtsen